Det finnes forskjellige typer brystkreft, derfor er det også betydelig variasjon i hvilken behandling som gis. 

Vi gjør oppmerksom på at informasjonen på denne siden er av generell karakter fordi behandlingen av brystkreft blir stadig mer indviduell og tilpasset den enkelte.

Behandler er din viktigste kilde til informasjon

Forskning og ny kunnskap øker muligheten for stadig mer målrettet og individualisert behandling. Behandlingen tilpasses etter den enkeltes sitasjon.

Det er din behandler som er den viktigste kilden til informasjon og kunnskap om behandlingen du får. Det er behandler som har detaljkunnskapen om din situasjon, hvordan kreftcellene i din svulst oppfører seg og hvordan du reagerer og kan reagere på behandlingen. Derfor er det din behandler som kan gi de utdypende svarene om hvorfor din behandling er som den er.

All behandling av brystkreft i Norge er i tråd med nasjonale retningslinjer. Retningslinjene oppdateres jevnlig. De er basert på internasjonal forskning og kunnskap, samt faglige diskusjoner om hvilket behandlingsregime som vil gi best resultater i gitte situasjoner.

Hva avgjør behandlingen? 

Behandlingen bestemmes blant annet ut ifra svulstens størrelse, hvilke egenskaper kreftcellene i svulsten har og om kreftcellene har spredd seg til nærliggende lymfeknuter eller andre deler av kroppen.

Alder og generell allmenntilstand er også av betydningen fordi dette henger sammen med hvor godt man er forventet å tåle behandlingen.

Individuelle vurderinger ligger alltid til grunn for valg av behandling.

Hvordan kan brystkreft behandles?

Det er ulike måter å behandle brystkreft på. Alle behandlingsformer og kombinasjoner av disse vurderes i hvert enkelt tilfelle.

De vanligste behandlingsformene er:

Behandlingen som retter seg mot selve kreften kan ha bivirkninger. I noen tilfeller er det også behov for å få hjelp til å håndtere disse.

Kirurgi

Nesten alle brystkreftsvulster kan opereres bort. I noen tilfeller må hele brystet fjernes (mastektomi). I andre tilfeller er det tilstrekkelig å fjerne svulsten og vevet rundt. Dette kalles en brystbevarende operasjon.

Hvilken operasjonsmetode som velges henger sammen med egenskaper ved svulsten eller svulstene og egenskaper i kreftcellene, men faktorer som arvelighet, alder og generell allmenntilstand spiller også inn.

Operasjonsmetoden diskuteres med deg som pasient. Noen pasienter ønsker mastektomi selv om det er mulig å gjennomføre brystbevarende operasjon. De fleste som har mulighet velger likevel brystbevarende operasjon, og de siste årene har det vært en økning i antall brystbevarende operasjoner i Norge.

I enkelte tilfeller er behandlingen uten operasjon fordi pasienten er for svak eller fordi svulsten ikke lar seg fjerne.

Vaktpostlymfeknutemetoden
I forbindelse med operasjonen er det viktig å undersøke om brystkreftceller har spredt seg til nærliggende lymfeknuter. Dette undersøkes med en metode som kalles vaktpostlymfeknutemetoden.

Metoden går ut på at lymfeknuten nærmest svulsten, vaktpostlymfeknuten, fjernes. Mens resten av operasjonene gjøres, undersøkes den fjernede lymfeknuten. Er det kreftceller i denne, fjernes flere lymfeknuter.

Metoden gjør at færrest mulig lymfeknuter fjernes. Dermed spares mange for plager som for eksempel lymfødem som følge av at flere lymfeknuter er fjernet.

Strålebehandling

Strålingen skader DNAet og gjør at kreftcellene dør. Kreftceller har lavere toleranse for stråling enn normale celler, og dør før de friske cellene. De normale cellene har bedre evne til å reparere de skadene som stråling medfører.

Strålebehandling kan gis etter brystbevarende kirurgi for å fjerne eventuelle gjenværende kreftceller. Behandlingen kan gis også etter mastektomi dersom det er spredning til lymfeknuter i armhulen, eller hvis man ikke har fått med seg alt kreftvev under operasjonen.

Dersom brystkreften ikke kan kureres, benyttes stråleterapi til å begrense sykdommen og å lindre symptomer.

I noen tilfeller gis strålebehandling uten kirurgisk behandling i forkant. Dette henger sammen med svulsten størrelse eller dersom kirurgisk behandling ikke er ønskelig eller mulig.

Cellegift

Cellegift, også kalt kjemoterapi, gis vanligvis intravenøst, men kan også gis i form av tabletter.

Det finnes mange typer cellegift. Hvilken type som gis bestemmes etter retningslinjene for behandling.

Cellegift påvirker også normale celler. Dosen som gis er beregnet ut ifra en balanse mellom det man vet friske celler tåler og mengden som må til for å oppnå ønsket effekt på kreftcellene.

Cellegift brukes gjerne i kombinasjon med operasjon og/eller strålebehandling. Hensikten er å drepe gjenværende kreftceller, eller å forebygge spredning eller lokalt tilbakefall når det er økt risiko for dette. Cellegift kan også benyttes for å holde sykdommen i sjakk eller minske plager som svulsten(e) forårsaker.

I noen tilfeller gis cellegift før operasjon eller strålebehandling for å gjøre svulsten mindre.

Hormonbehandling

Brystkreftsvulster kan være såkalt hormonfølsomme. Det betyr at kreftcellene i svulsten i betydelig grad bruker hormonene østrogen og progesteron for å vokse. 

Kreftsvulstens hormonfølsomhet undersøkes i forbindelse med at brystkreft diagnostiseres.

Hormonfølsomme svulster kan behandles med grupper av medisiner kalt antiøstrogener og aromatasehemmere. Antiøstrogener kan på ulike måter stanse hormonets påvirkning på kroppen og kreftsvulsten. Aromatasehemmere kan på ulike måter hemme produksjonen av østrogen.

Hensikten med behandlingen er å hindre brystkreftceller i å dele seg. Vanligvis gis hormonbehandling i fem til ti år etter operasjonen, men også her er det individuelle vurderinger.

Målrettede legemidler

Noen brystkreftsvulster består av kreftceller som har såkalte HER2-reseptorer på overflaten. Dette kan betegnes som en egenskap ved kreftcellene, og er en type antenner som påvirker kreftcelledelingen. HER2-reseptorer er et tegn på økt risiko for spredning.

HER2-reseptorer er også mottaker for en medisin som senker kreftcellenes delingsaktivitet, og fører til at kreftcellene dør.

Den stimulerer også immunsystemet til å bekjempe kreftcellene. Målrettede legemidler brukes for å forebygge eller behandle spredning.

Hvordan håndtere bivirkninger av kreftbehandling?

Det er stor variasjon i hvordan kreftbehandlingen oppleves fra pasient til pasient. Bivirkninger kan oppleves i ulik grad, og samme type behandling kan gi ulike bivirkninger fra pasient til pasient.

Det er behandlende helsepersonell som gir informasjon om mulige bivirkninger og hvordan disse kan håndteres.

Dersom du er usikker på noe, vil du få best informasjon om din situasjon ved å snakke med behandler eller en sykepleier som kjenner behandlingen din.

Bivirkninger av hormonbehandling

Hormonbehandling gis i fem til ti år etter diagnosetidspunktet. Erfaring tilsier at en del pasienter er usikre på hvor de kan henvende seg for hjelp i denne perioden, fordi det er lenger tid mellom sykehusbesøkene. 

Dersom du har behov for informasjon, skal du kontakte kreftlegen eller fastlegen din.  Selv om du har bivirkninger, frarådes du på det sterkeste å avslutte behandlingen selv.

Etterkontroller er en viktig arena for blant annet å ta opp spørsmål om bivirkninger av hormonbehandling.

Kreftforeningens nettsider gir mer informasjon om plager som følge av antihormonell behandling.

Etterkontroll

Du følges opp med jevnlige kontroller etter å ha blitt behandlet for brystkreft. 

Det er nasjonale retningslinjer for hvordan brystkreftdiagnostiserte skal følges opp. Retningslinjene er basert på internasjonale retningslinjer, forskning og studier. 

Hensikten med etterkontroll oppsummeres i åtte punkter:

  • Informasjon om brystkreftsykdommen, sykdomsutbredelse og individuelle behandlingsalternativer/-valg i forbindelse med primærbehandlingen
  • Sørge for at pasienten får tilbud om anbefalt adjuvant behandling
  • Vurdere eventuelle komplikasjoner eller funksjonsreduksjoner som følge av gjennomført primærbehandling
  • Generell rådgivning og veiledning (f. eks om arvelige risikofaktorer i familien, svangerskap, bruk av østrogener)
  • Å sørge for at pasienter som ønsker rekonstruksjon, henvises til plastisk kirurgisk vurdering
  • Følge opp pasienter i kliniske studier
  • Tidlig diagnostikk av lokalregionalt residiv / ny tumor i det opererte bryst eller det kontralaterale brystet
  • Diagnostikk av symptomgivende fjernmetastaser

Når er tidspunkt for etterkontrollene?

De fleste brystkreftopererte i Norge er til etterkontroll to til fire uker etter operasjon, seks måneder etter operasjon og deretter årlig i ti år.

Pasienter som er mellom 50 og 69 år ved avsluttet tiårskontroll, kan gå inn i Mammografiprogrammet for videre mammografiundersøkelser annethvert år. Pasienter som er yngre eller eldre, får egne anbefalinger for videre kontrollopplegg.

Hvor skjer etterkontrollene?

Etterkontrollene kan skje ved sykehus eller hos fastlegen din. NBCG anbefaler at du følges på sykehus de to første årene, det femte året og det tiende året. De øvrige årene kan du følges hos fastlege. Endringer i behandlingsopplegget etter fem år og avslutning av kontrollopplegget etter ti år er grunnen til at etterkontroll disse årene anbefales ved sykehus.

Dette er imidlertid anbefalinger, ikke krav. NBCG tar høyde for at sykehus og fastleger må vurdere oppgavefordelingen seg imellom fordi etterkontrollene er ressurskrevende. Vær også oppmerksom på at det finnes ulike varianter av etterkontroll ulike steder i Norge.

Hvilke undersøkelser benyttes på etterkontrollene?

På kontrollen to til fire uker etter operasjonen får du informasjon om kreftsvulsten og hvilken behandling som anbefales deg. Behandler ser på operasjonssåret, det kosmetiske resultatet og sjekker armfunksjonen på siden som er operert. Ved behov får du instrukser om hvordan du bør bruke armen, og eventuelt henvisning til fysioterapeut.

I forbindelse med de øvrige etterkontroll må de fleste brystkreftopererte først til mammografi. Deretter får du time hos fastlege eller ved sykehus hvor du får vite resultatet av mammografibildene, har en samtale med behandler og går gjennom en klinisk undersøkelse.

Klinisk undersøkelse innebærer at du sitter eller ligger med bar overkropp, og legen ser etter hudforandringer, asymmetri og andre ytre tegn, samt kjenner på begge bryst og armhuler. Legen skal også kjenne på halsen etter forstørrede lymfekjertler.

Tilleggsundersøkelser

Pasienter som går på tamoxifen bør gå til underlivsundersøkelse en gang i året fordi behandlingen gir en liten, økt risiko for kreft i livmoren.

Dersom du har fått stråling mot halsen, skal legen også ta blodprøve for å sjekke stoffskiftet. Det er fordi strålebehandlingen kan redusere funksjonen til skjoldbruskkjertelen.

Ved rekonstruksjon, brystbevarende operasjon og mastektomi

Det er ikke behov for mammografi av nytt bryst for kvinner som etter mastektomi er rekonstruert med eget vev eller protese.

Pasienter operert med onkoplastiske inngrep, altså brystbevarende operasjoner hvor man benytter plastikk-kirurgiske teknikker for å remodellere brystet med eget brystvev, bør kontrolleres med mammografi og eventuelt ultralyd. For øvrig følges det kontrollopplegget som er anbefalt etter brystkreft.

Ved forebyggende operasjon hvor begge bryst fjernest, uten tidligere påvist brystkreft, er det ikke behov for kliniske undersøkelser eller mammografi.

Kliniske studier

I forbindelse med behandlingen kan man bli invitert, anbefalt eller selv ha et ønske om å delta i kliniske studier hvor nye behandlingsmetoder prøves ut. Kliniske studier kalles også noen ganger for utprøvende behandling. Hensikten er å undersøke virkningen av medisinske behandlingsmetoder for å sikre best mulig behandling av pasienter.

Egenskaper som alder, diagnose, behandlings- eller sykdomshistorikk avgjøe hvem som kan delta. Disse kravene må følges strengt for studien skal gi sikre resultater.

Dersom du lurer på om det finnes kliniske studier hvor du kan delta, kan du ta dette opp med din behandlende lege. Norsk brystcancer gruppe (NBCG) har på sine hjemmesider en oversikt over pågående studier som er åpne for inklusjon. Hos helsenorge.no finnes også en nasjonal oversikt over kliniske studier i spesialisthelsetjenesten, hvor en søkefunksjon gjør det mulig å finne studier relatert til brystkreft.

Mer informasjon:

Kilder: Kreftlex.no, Kreftforeningen, NBCG

Besøksadresse: Øvre Vollgate 11, Oslo
Postadresse: Postboks 78 Sentrum, 0101 Oslo

Org. nr. 987 702 923

E-post: post@brystkreftforeningen.no
Telefon: 02066 (21 49 24 79)

Rosa Sløyfe logo

Tilsluttet BrystkreftforeningenInnsamlingskontrollen
© 2018 Brystkreftforeningen. Websider fra Internett Studio