Banebrytende kreftvaksine vant Kreftforskningsprisen

Tekst: Anniken Gunleiksrud / CoreTrek AS
Foto: Erik Thallaug / Fotofolk AS

Bogen er er professor i immunologi ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo universitetssykehus, og prisen får han for sitt funn av en type immuncelle som kan bekjempe kreftceller og for utvikling av en vaksine mot kreft. Forskningen har vært utført i hans laboratorium og førte til grunnlegging av det norske vaksineselskapet Vaccibody, sammen med hans doktorstipendiat og senere vitenskapelig direktør i Vaccibody Agnete Fredriksen, og professor Inger Sandlie. Det er på grunnlag av vaksineprinsippet utviklet i Bogens laboratorium, at Vaccibody AS har laget selve kreftvaksinen.

Bjarne Bogens arbeid er svært viktig for utviklingen av nye kreftbehandlingsmetoder, og fremskrittene han har bidratt til håper vi er starten på et vaksine-eventyr som gjør at flere overlever kreft. Det er med stor glede at jeg kan offentliggjøre Bogen som årets prisvinner av Kong Olav Vs Kreftforskningspris, sa Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen i en pressemelding da vinneren av prisen ble annonsert.

Kan takke et sterkt konkurranseinstinkt

Bjarne Bogen har alltid vært drevet av et sterkt konkurranseinstinkt og det har nok også bidratt til utviklingen av en verdensledende kreftvaksine. Fra å være en dyktig tennisspiller med flere NM-gull på merittlisten til å kjempe mot kreftcellene i sin egen forskning – et arbeid som Bogen har fått flere hyllester for, og nå sist altså Kreftforskningsprisen. – Dette er en høythengende og gjev pris, og jeg er veldig takknemlig. Det er en anerkjennelse av arbeidet tallrike medarbeidere og jeg har holdt på med i mange år, sier Bogen.
 

Basel Institute for Immunology i Sveits var et mekka for immunologi på 80-tallet. Det var her han gjorde oppdagelsene som la grunnlaget for utvikling av dagens kreftvaksine.

Skulle egentlig ikke bli forsker

Interessen for forskning startet da Bogen som nyutdannet lege på Helgelandskysten takket ja til en stipendiatstilling i immunologi ved Universitetet i Tromsø. Planen var bare å «lære litt om forskning» før han skulle begynne på den «ordentlige» jobben i klinikken. Planene ble åpenbart endret siden Bogen 40 år senere fortsatt forsker på immunforsvaret.

- Jeg ble overveldet av interessen for immunforsvaret for det er så mye jeg vil finne ut av. Jeg ble rett og slett bitt av forskningsbasillen, sier Bogen.

På 80-tallet jobbet han ved Basel Institute for Immunology i Sveits, et mekka for immunologi på den tiden. Det var her han gjorde oppdagelsene som la grunnlaget for utvikling av dagens kreftvaksine.

Persontilpasset kreftvaksine

Bogen var blant de første som oppdaget en spesiell immuncelle som kunne bekjempe kreft i mus. Det fikk ham til å trene cellene til å bli soldater som kunne drepe kreftceller hos mennesker. Med støtte fra Kreftforeningen har Bogen og hans medarbeidere i flere tiår studert disse mekanismene og nå har denne kunnskapen utviklet seg til å bli en verdensledende persontilpasset kreftvaksine.

Juryen til Kong Olav Vs kreftforskningspris var samstemte i at Bogen var årets beste kandidat i 2020. Han får denne prisen for det fremragende arbeidet han har gjort til nå, men også fordi utvalget tror han vil levere utmerkede forskningsresultater i fremtiden.

Også Bjarne Bogen har måttet tilpasse seg en hverdag med hjemmekontor under korona-pandemien.

Kroppen går i krig mot kreftcellene

Det har vært diskutert i over 50 år om kroppens eget immunforsvar er i stand til å oppdage og bekjempe kreft, og idag er det ingen tvil om dette.

Når en kreftsvulst utvikles, går kroppens immunforsvar automatisk i beredskapsmodus. Friske celler går til angrep på kreftcellene, men kroppen klarer ikke alltid å få overtaket og kontrollere kreftcellene. De friske cellene kan bli utslitt og kreftsvulsten får mulighet til å vokse ukontrollert. Immunterapi ble lansert som en ny og revolusjonerende behandlingsmetode for noen år siden. Immunterapi gjør at cellesoldatene gjenopplives og igjen kan være klare til kamp mot kreftcellene. Denne behandlingsmetoden har gitt fantastiske resultater for mange kreftpasienter de siste årene, men dessverre ikke for alle. Det er her kreftvaksinen Vaccibody kommer inn.
 

I en kreftvaksine programmeres de friske cellene til å angripe helt spesifikke mutasjoner, og dermed vet de nøyaktig hvordan de skal ta knekken på kreftcellene. Vaksinen er individuelt tilpasset hver enkelt kreftpasient uavhengig av hvilken krefttype pasienten har. Det blir dermed like mange varianter av kreftvaksinen som det er kreftpasienter som behandles med vaksinen.

Kreftvaksinen hjelper cellesoldatene

Kreftvaksinen gis etter at man har blitt kreftsyk, altså ikke som en vanlig vaksine som forebygger sykdom. Legene tar prøver av kreftsvulsten og får svar på hvilke mutasjoner i svulsten som bør angripes. I en kreftvaksine programmeres de friske cellene til å angripe helt spesifikke mutasjoner, og dermed vet de nøyaktig hvordan de skal ta knekken på kreftcellene. Det er denne teknologien som opprinnelig ble utviklet i Bogens laboratorium. Foreløpige resultater viser at Vaccibodys kreftvaksiner har klart å minske svulster hos kreftpasienter med ulike kreftformer. Mye testing gjenstår for å se ytterligere resultater for flere pasienter og diagnoser. Det som er spesielt med vaksinen er at den er individuelt tilpasset hver enkelt kreftpasient uavhengig av hvilken krefttype pasienten har.

- Det vil faktisk bli like mange varianter av kreftvaksinen som det er kreftpasienter som behandles med denne vaksinen, sier Bogen.

Drivkraften hans er å stadig utvikle nye vaksineformater som er mer effektive enn eksisterende vaksiner, i prekliniske forsøk.

- Hvis jeg finner slike nye vaksineformater, så vil det være et mål å bringe dem fram til klinisk anvendelse for å kunne tilby dette til kreftpasienter som trenger det, avslutter Bogen.

Les om Solveig Hofvind - leder for Mammografiprogrammet i Norge