- Jeg synes at jeg har verdens viktigste jobb

Tekst: Anniken Gunleiksrud / Coretrek AS
Foto: Erik Thallaug / Fotofolk AS

I tillegg til å holde et sterkt fokus på forhold knyttet til selve den praktiske driften av Mammografiprogrammet både sentralt og i de enkelte helseforetakene i Norge, har Hofvind også omfattende forskningsinteresser innen brystkreft og screening. Hun har gjort flere studier og bidratt i mangfoldige publikasjoner med hovedfokus på epidemiologiske aspekter, risiko og prognose, diagnostikk og behandling. Hofvind deler mer enn gjerne av sin kunnskap og kompetanse, og er en mye brukt foredragsholder både nasjonalt og internasjonalt, i tillegg til at hun også veileder doktorgradsstudenter og postdoc-stipendiater.

Solveig Hofvind, radiograf og ansvarlig for Mammografiprogrammet er tydelig engasjert i det som hun mener er verdens viktigste jobb. Stadig flere overlever brystkreft takket være hennes innsats.

Mammografiprogrammet

Hofvind er utdannet radiograf og ble fort svært engasjert og interessert i utredning, diagnostikk og behandling av brystkreft.

- Jeg fattet raskt interesse for mammografi og brystkreft da jeg var ferdigutdannet radiograf. Det er over 30 år siden, og den gangen var brystkreft mer liv og død enn det er for de fleste i dag.

- Vi fikk inn kvinner til røntgen hver uke med store, væskende sår, og det var syn, lukter og personlige skjebner jeg aldri kommer til å glemme. Heldigvis har det skjedd utrolig mye siden den gang, men vi trenger fortsatt mer kunnskap for å kunne oppdage brystkreft tidlig nok og finne en behandling som virker akkurat hardt nok, sier Hofvind.

Mammografiprogrammet som Hofvind har vært ansvarlig for å utvikle det siste tiåret er det offentlige screeningprogrammet for brystkreft, og dette programmet har vi hatt i Norge i snart 25 år. Her inviteres kvinner i aldersgruppen 50 til 69 år til røntgenundersøkelse av brystene (mammografi) annethvert år. Over fire millioner mammografi-undersøkelser av mer enn en million kvinner i alderen 50 til 69 år er gjennomført.
 

Om lag 25.000 kvinner har fått sin brystkreft oppdaget gjennom Mammografiprogrammet

Fikk enorm støtte

I Norge begynte arbeidet med å etablere et mammografiprogram for alvor tidlig på 1990-tallet, noe de allerede hadde etablert i flere fylker i Sverige. Hofvind jobbet som radiograf på Ahus (som da het SiA) og tenkte at det ville være viktig å få med Akershus i dette arbeidet. Hofvind, radiologkollega Arne Borthne og brystkirurg Sigurd Trønnes tok derfor kontakt med husmorlag, sanitetskvinner og bondekvinner og laget en aksjon som het «Mammografer til Akershus-kvinnene». Lagene og foreningene samlet inn flere millioner kroner, og både SiA og Bærum sykehus fikk på denne måten økonomisk støtte til å kjøpe mammograf slik at man kunne gjøre etterundersøkelser og dermed også bli en del av pilotprosjektet med mammografiscreening som startet i Rogaland, Hordaland, Oslo og Akershus i starten av 1996.

Prosjektet fikk også fem millioner kroner i støtte fra Kreftforeningen – noe som gjorde at det kunne planlegges godt og legges til rette for å søke om støtte gjennom statsbudsjettet. Selv om brystkreft er den vanligste kreftsykdommen blant kvinner, har de aller, aller fleste kvinnene som møter til screening heldigvis ikke brystkreft. Om lag 25 000 kvinner har fått sin brystkreft oppdaget gjennom Mammografiprogrammet – de fleste i et tidlig stadium av sykdomsutviklingen. Dette er helt i tråd med hensikten med å screene, siden det å oppdage brystkreft så tidlig som mulig er forbundet med bedre prognose og økte muligheter for livreddende behandling.

Reduserer dødelighet

Hofvind og hennes kollegaer har publisert flere studier som har undersøkt hvor mye dødeligheten av brystkreft har gått ned som følge av Mammografiprogrammet. Den foreløpig siste er den største i sitt slag, også internasjonalt, og ble offentlig kjent i 2019 gjennom det svært anerkjente tidsskriftet Journal of National Cancer Institute.

I studiet fant de at innføringen av Mammografi-programmet har redusert dødeligheten av brystkreft blant kvinner som blir invitert med cirka 20 prosent. I tillegg har bedre brystkreftbehandling ført til en ytterligere reduksjon på mer enn 20 prosent. Blant kvinner som møter er dødelighet av brystkreft redusert enda mer – med nær 40 prosent, sammenlignet med de som ikke møter.

Solveig Hofvind har sitt daglige arbeid på Oslo Universitetssykehus, men er ofte på reise både nasjonalt og internasjonalt som foredragsholder. I tillegg veileder hun doktorgradsstudenter og postdoc-stipendiater.

Kreftregisteret bidrar

Et av de virkelig store fortrinnene Mammografiprogrammet har, er at informasjon om alle screeningundersøkelser og eventuelle tilleggsundersøkelser rapporteres inn til Kreftregisteret. Det har gitt nær 100 prosent kompletthet i data for de over fire millioner undersøkelsene som til nå er gjennomført, og en unik database som Kreftregisteret og andre bruker kontinuerlig til kvalitetssikring, evaluering og forskning.

Hofvind og hennes kollegaer forsker på mange praktisk rettede temaer relatert til Mammografiprogrammet, som for eksempel hvordan radiografene og røntgenlegene kan utføre arbeidet sitt på en mest mulig sikker og effektiv måte. De ser også på trender rundt kirurgi og behandlingsvalg legene tar for de ulike brystkrefttilfellene.

- Målet vårt er jo hele tiden at kvinnene i målgruppen skal få et best mulig screeningprogram – og for å få til det, må vi hele tiden strekke oss mot å jobbe kunnskapsbasert og solid, samtidig som vi utvikler oss i takt med moderne kunnskap og metoder, sier Hofvind.

Det å få en tidlig diagnose er avgjørende sammen med det å finne en behandling som virker presist nok. Hofvind har vært ledende for Mammografiprogrammet i Norge siden 1990-tallet.

Fem millioner fra Rosa sløyfe

I 2020 mottok Hofvind fem millioner kroner til et forskningsprosjekt hun leder, og som heter: «Kunstig intelligens for å støtte mer nøyaktig screening, diagnostikk og presis behandling av kvinner med brystkreft i Norge».

– Med pengestøtten fra Rosa sløyfe vil jeg se om kunstig intelligens kan hjelpe røntgenlegene med å lettere finne de farlige svulstene. Radiologer bruker mye tid på å tyde mammogrammer av friske kvinner som har deltatt i screening. I prosjektet vårt vil vi teste ut om kunstig intelligens kan hjelpe røntgenlegene med å lettere finne de riktige svulstene. Dette kan redusere arbeidsmengden for radiologene, forbedre nøyaktigheten på tydingen, redusere ulempene og øke fordelene ved screening. Det er de aggressive svulstene som har størst potensiale til å utvikle seg til å bli livstruende, og de må vi fange opp og behandle før de sprer seg. Da kan kvinner behandles mer skånsomt og få færre senskader, forteller Hofvind.
 

Målet er å utvikle og finne ut om kunstig intelligens kan assistere røntgenlegene i deres tydning av screeningmammogrammene

Kan kunstig intelligens (KI) assistere røntgenlegene?

Hvilke svulster KI kan finne og hvilke svulster radiologene finner, samt hvordan disse tolkes, er noe som er svært interessant å forske nærmere på.

- Målet med prosjektene vi skal utføre er å utvikle og finne ut om KI kan assistere røntgenlegene i deres tyding av screningmammogrammene. Vi vil undersøke om tolkingen av mammogrammer kan være like presis med KI som med legenes vurderinger, og på denne måten kan vi også sammenligne resultater fra maskinen med resultater som radiologene tidligere har kommet frem til. 

Mammografiprogrammets database er unikt i denne sammenheng.

- Vi har utført og jobber kontinuerlig med å forbedre den radiologiske tolkingen av mammografibildene, og vi vet at noen svulster blir vurdert som normale av radiologene, men at de likevel dukker opp som brystkreft i intervallet mellom to screeningrunder eller ved neste screeningundersøkelse. Hvorvidt KI kan hjelpe oss til å bli enda bedre på å finne disse svulstene, er noe av det vi vil finne ut. Hvis KI finner flere svulster, må vi få kunnskap om hva slags svulster maskinen finner og om maskinen har flere eller færre falske alarmer enn det radiologene har. Vi må også se på de etiske og juridiske aspektene knyttet til implementering av KI, forklarer Hofvind.

Fortsatt litt å gå på

Behandlingen er bedret betydelig for brystkreft de siste 20 årene, men Hofvind mener det fortsatt gjenstår en del:

- Vi vet ikke nok om hvilke svulster som responderer mindre godt, godt og veldig godt på de ulike behandlingsformene, og vi kan heller ikke nok om selve svulstutviklingen og hva som kan påvirke den. Med slik kunnskap, som KI forhåpentligvis også kan hjelpe oss med, vil vi kanskje i fremtiden med stor grad av sikkerhet kunne si at svulst A ikke vil utvikle seg, svulst B vil utvikle seg sakte og trenger en viss type behandling over tid, mens svulst C vil utvikle seg raskt og må behandles så fort som overhode mulig. Det er dette som gjør jobben min så givende og interessant, og det er alltid nye mål å jobbe mot, avslutter Hofvind engasjert.

Les mer om mammografi