Stadig flere kvinner under 50 år overlever brystkreft med spredning. Men den positive utviklingen er stort sett forbeholdt kvinner med god inntekt og høy utdannelse, ifølge studie fra Kreftregisteret.
Av: Anniken B. Gunleiksrud, CoreTrek / Trine Lejon
Foto: Ida K. Holm, Coretrek
I løpet av de siste 15 årene har overlevelse av brystkreft med spredning blant kvinner under 50 år økt kraftig. Mens for kvinner med lavere utdanning og inntekt har det skjedd svært lite forbedring, ifølge studie fra Kreftregisteret.
- De aller største forskjellene finner vi hos kvinner med fjernspredning. Her er overlevelsen lav i utgangspunktet, og den har ikke bedret seg i det hele tatt for dem som både har lav inntekt og utdanning, sier stipendiat Cassie Trewin-Nybråten.
For de med høy utdanning og inntekt, var det derimot en markert forbedring i overlevelse. Her gikk overlevelsen opp fra 22 prosent til 58 prosent. I gruppen med lav inntekt og utdanning ble overlevelsen værende på 11 prosent i løpet av de 15 årene forskerne fulgte kvinnene.
Ressurssterke
- Studiet tyder på at prognosen ved alvorlig brystkreft er dårligere for unge kvinner med lav inntekt og utdanning, enn for de unge med høy utdanning og inntekt. Det er med dette naturligvis ikke sagt at det går bra med alle som er ressurssterke, eller at ingen med lite utdanning overlever. Men på gruppenivå er forskjellene såpass markante at vi bør gå videre og se nærmere på hva bakgrunnen for ulikhetene kan være, sier Kreftregisterets direktør, Giske Ursin, som er prosjektleder for studiet.
Sammen med Cassie Trewin-Nybråten ønsker hun å forske videre på tematikken.
- Kanskje kan det være mulig å finne noen systematiske mønster som viser hvorfor noen grupper kommer bedre ut enn andre. Det gir nemlig ikke studiene vi har gjort så langt noe klart svar på, fortsetter hun.
Studiet gir ikke klare svar på hvorfor overlevelsen bare øker for de mest ressurssterke, men forskerne peker på at mulige forklaringer kan være at de høyt utdannede i større grad vet hvilke alternativer de har, vet hvordan de skal gå fram for å få tilgang til den beste behandlingen, i større grad får mulighet til å delta i studier, og kanskje også har anledning til å kjøpe seg nye behandlinger før det offentlige tilbyr disse, ifølge Kreftregisteret.
Stipendiat Cassie Trewin-Nybråten ved Kreftregisteret og Kreftregisterets direktør, Giske Ursin.
Skal se nærmere på hele pasientens liv og oppfølging
Ursin og Trewin-Nybråten tror ikke det er slik at leger og helsepersonell forskjellsbehandler pasienter som har lavere utdanning eller inntekt. Svarene på ulikhet kan potensielt ligge både før, under- og etter en brystkreftdiagnose. Det vil si i både livsstil, utredning og behandling. Noe av dette er det vanskelig og komplekst å forske på. For eksempel å undersøke hva slags livsstil en kvinne har hatt gjennom ulike deler av livet.
Ursin og Trewin-Nybråten vil også gjerne vite mer om hva pasientene selv tenker. Hvilke andre faktorer tror de kan spille en rolle for mulighetene til å mestre behandling?
- Sosiale ulikheter er krevende og komplekst å forske på. Denne forskningen vekker stort engasjement og sterke følelser både blant pasientene og i fagmiljøene. I Norge skal vi jo ha et universelt helsevesen, der alle skal få likeverdig behandling uavhengig av hvem de er. Da er det også kanskje ubehagelig å bli minnet på at ikke alle i like stor grad kan eller ønsker å gjøre gunstige livsstilsvalg. Likevel mener vi at det er viktig å gjøre en innsats for å forstå mer av mekanismene rundt sosiale ulikheter i helse. På den måten kan vi jobbe enda mer målrettet for å utjevne uønskede forskjeller, sier Ursin.
Dette er noe av det Ursin og Trewin-Nybråten mener det er interessant å forske videre på:
- Stadium ved diagnose: Kvalitetsregisteret for brystkreft har de senere år fått mer detaljert informasjon om størrelse på svulsten(e) og spredning i lymfeknuter ved diagnose. Her ønsker Ursin og Trewin-Nybråten å se nøyere på diagnostiske detaljer hos kvinner med ulik utdanning.
- Behandlende sykehus: Kan det tenkes at pasienter med høy sosioøkonomisk status oftere blir behandlet på større sykehus eller universitetssykehus, der fagmiljøene ligger i front, og den medisinske utviklingen har kommet lengre enn ved små, lokale sykehus?
- Bruk av neoadjuvant behandling: Kan det for eksempel være er sosioøkonomiske forskjeller i bruk av neoadjuvant behandling, altså «forbehandling», hvor svulster krympes til størrelser som gjør en operasjon enklere?
- Det er kjent at neoadjuvant behandling har blitt brukt i stadig større grad siden 2003, og at bruken varierer mellom sykehus i Norge. Hva betyr det for pasienten?
- Behandlingsvalg: Kan det være andre forskjeller i behandling, for eksempel når det gjelder kirurgi eller stråling, og for eksempel mellom universitetssykehus og mindre sykehus som vi bør se nærmere på? En ny svensk studie (Frisell, Lagergren, Halle og de Boniface) viser at pasienter med høy sosioøkonomisk status oftere fikk brystbevarende kirurgi, som ser ut til å gi bedre overlevelse enn mastektomi. Les mer om denne undersøkelsen på springer.com
- Medikamentell behandling: Dette er det også naturlig å se på, ikke minst etter at nye, dyre legemidler som immunterapi har kommet på markedet. Har ressurssterke kvinner hatt mulighet til å kjøpe medikamentelle behandlinger privat i så stor grad at det slår ut i statistikken? Får de hjelp fra nettverket sitt til å samle inn penger til behandling? Eller får de oftere mulighet til å delta i kliniske studier med nye medisiner? Gjennom prosjektet INSPIRE skal Kreftregisteret få data om medikamentell behandling og da kan vi se på dette.
- Evne til å mestre en vanskelig livssituasjon: Avhenger denne evnen av utdanning? Ved hjelp av midler fra Rosa Sløyfe aksjonen, starter Kreftregisteret en studie av dette nå i disse dager.
- Livsstil: Faktorer i livsstil kan spille inn på hvor godt behandlingen virker for en pasient. Både røyking og overvekt kan gjøre behandling, som operasjon, mer krevende.
- En norsk studie (NOWAC undersøkelse i 1996-1998, med oppfølging til 2005) viste at røyking før diagnose forklarte halvparten av utdanningsforskjeller i total kreftoverlevelse. Les mer om denne undersøkelsen på BMC Public Health
- Det er utfordrende å gjøre noe med livsstil. På den annen side er pasienter i en slik livskrise ofte veldig motiverte til å bidra, og gjøre noe selv. Hvordan kan man gjøre dette lettere for dem?
