Spesialist: - Flere menn bør be om gentest

- Både menn med brystkreft i familien, og menn i familier der det er påvist kjente genfeil, bør be om gentest via fastlegen, oppfordrer Lovise Mæhle. Hun er leder ved seksjon for arvelig kreft, avdeling for medisinsk genetikk ved Oslo universitetssykehus (OUS). 

Hit kommer både menn og kvinner og av og til unge ned i 16-årsalderen fra Østlandet og Sørlandet. De vil vite om de har arvet genfeil som kan gi kreft, eller om de kan komme til å videreføre genfeil til sine slektninger og barn.

Vil vite

Men få vet at det er like viktig for menn å be om genetisk test som for kvinner, at menn kan være et mellomledd. Det kan ha betydning for deres egen helse. Men de kan også bringe genfeil videre til sønner og døtre – som igjen kan bli syke.

- Vi presiserer at når det først er en genfeil i en familie, så er det mye tryggere å vite om det. De fleste kreftformene man får på grunn av arvelig genfeil kan forebygges eller oppdages tidlig, forsikrer Mæhle.

Nye funn hver måned
Til seksjonen for arvelig kreft kommer det mange mennesker med ulik bakgrunn. I løpet av ett år gjennomfører laben om lag 3.500 tester for arvelige kreftformer, inkludert brystkreft. Hver måned blir det funnet mellom 25 – 30 nye mennesker med genfeil på de såkalte Brakka-genene, BRCA1 eller BRCA2.

- De som får påvist genfeil som kan gi forhøyet risiko for kreft får hjelp til å håndtere situasjonen, sier Mæhle og utdyper:

- De mennene og kvinnene som blir testet her hos oss tenker veldig mye på etterkommerne sine og særlig døtre, og de ønsker at de skal bli godt tatt hånd om.

Menn reagerer ulikt
Men ofte reagerer menn annerledes enn kvinner på det å få vite at de har en genfeil.

- Menn sliter ofte med skyldfølelse når de får beskjed om at de har genfeil. Det er ikke alltid menn sier så mye om dette selv. Derfor tar vi ofte dette opp uoppfordret i en samtale her hos oss. Det som går igjen er at de har skyldfølelse fordi de ikke har testet seg eller gått til lege. Så får de kanskje en datter som blir syk, og så får de sterk skyldfølelse, forteller hun.

Henvisning
Fra fylte 18 år kan både menn og kvinner be om henvisning til genetisk veiledning med tanke på gentest - hvis de har brystkreft i slekten, eller det er påvist en generell genfeil i slekten. Men dette går ikke automatisk, advarer Mæhle.

- Fastlegene har mye de skal passe på, så man må regne med å ta initiativ selv og be om å bli henvist til genetisk veiledning og gentesting, sier hun.

Dersom du ber om en test via fastlegen og ikke selv har hatt eller har kreft, blir du henvist til medisinsk genetisk avdeling til genetisk veiledning før gentesten. Hvis du har brystkreft i nær familie som mor eller søster, og som ble syke før fylte 50 år, får du et tilbud om gentest. Du får også tilbud om test dersom de har et tilfelle av eggstokkreft i nær familie, ifølge Mæhle.

- Ta med moren din
Mange menn i Norge har- eller har hatt en mor som har hatt brystkreft – kanskje for mange år siden. Hvis moren fortsatt lever, råder Mæhle menn til å ta med moren sin til genetisk veiledning.

- Da kan vi kan lete etter arvelig årsak hos henne gjennom en gentest. Kvinner som har hatt brystkreft i dag og er under 60 år skal få tilbud om å bli testet. Men for bare ti år siden var det ganske få kvinner som fikk gentest ved brystkreftdiagnose, påpeker Mæhle.