- Glem supermaten. Det er små endringer som skal til for å redusere brystkreftrisikoen, sier ernæringsforsker Rune Blomhoff.
Se bort fra grønne smoothies og ingefærshots. Du bør også aller helst sette korken i rødvinsflasken for godt hvis du kjemper mot brystkreft, eller ønsker å redusere kreftrisikoen, ifølge ernæringsforsker Rune Blomhoff.
Ved siden av professorstillingen ved Universitetet i Oslo (UiO), leder Blomhoff arbeidet der over 100 eksperter skal servere oss de nye ernæringsanbefalingene for Norden og de baltiske landene i 2022. Forrige anbefalinger kom i 2012.
Ifølge Blomhoff blir rådene mer presise enn tidligere.
Ønsker du å få Athene rett hjem til deg? Bli medlem her.
Grundig
I boken «Mat mot kreft» viser han nettopp til hvilke kilder vi bør bruke når vi navigerer i informasjonsjungelen om forskning på kosthold og kreft. Blomhoff advarer mot enkeltstudier som ofte blir omtalt i media. Han råder oss til å søke informasjon fra systematiske kunnskapsoppsummeringer – som er resultater fra alle ulike studier og studietyper.
De grundigste oppsummeringene blir publisert av World Cancer Research Fund International (WCRF), ifølge Blomhoff. Den siste rapporten kom i 2018.
- Når WCRF publiserer sine kunnskapsoppsummeringer – er konklusjonene veldig godt fundert, understreker han.
- Best effekt
Et kosthold som består av totredeler plantebasert mat – rikelig med grønnsaker, fullkornsprodukter, frukt og bær, har best dokumentert effekt for å redusere kreftrisikoen.
Samtidig bør vi begrense mengden vi spiser av rødt og bearbeidet kjøtt, salt, sukker og energirike matvarer.
Per i dag gjelder kostholdsrådene både for de som vil forebygge brystkreft, og for de som har en brystkreftdiagnose. Men er man under en tøff behandling gjelder andre råd, påpeker Blomhoff.
- Da raser man ofte ned i vekt, og det er veldig viktig å være oppmerksom på kostholdet og spise tilstrekkelig. Første prioritet er å følge rådene, men mange klarer ikke det. Da er det viktigere å få i seg nok energi og proteiner. Med en gang man klarer å spise normalt og opprettholde vekt bør man igjen følge rådene, sier Blomhoff.
Sukker
Mange hevder at kreftpasienter bør spise lite sukker. Årsaken er at de aller fleste kreftceller endrer omsetning som en del av kreftprosessen og bruker mer glukose enn friske celler. Men Blomhoff advarer mot å spise lite sukker for å sulte ut kreftcellene. Det er viktigere å få i seg nok energi under behandling.
- Vi vet ikke nok i dag til å gi råd om dette. Det er sannsynlig at andre celler i kroppen blir skadet før man eventuelt klarer å sulte ut kreftcellene. Det finnes legemidler under utprøving som angriper denne mekanismen, og det er nok en bedre vei å gå, forklarer han.
Hormonbehandling
Overvekt og fedme øker risiko for mange kreftformer. Noen går opp i vekt når de er under hormonbehandling mot brystkreft. Blomhoff sier mange forsker på teamet.
- Foreløpige resultater peker i retning av at det er gunstig å gå ned i vekt for de som er overvektige på grunn av hormonbehandling - også for kreftprosessen. Internasjonale kliniske studier pågår nå der overvektige pasienter får hjelp til vektreduksjon. Men forskerne er ennå ikke er sikre på hvilken diett som er anbefalt og hvor raskt man eventuelt bør gå ned i vekt.
Ernæringsforsker Rune Blomhoff ved Universitetet i Oslo (UiO). Selv om vi i gjennomsnitt spiser sunnere enn noen gang her til lands, følger bare 10-15 prosent av oss kostholds-rådene om frukt og grønnsaker. Ifølge Blomhoff spiser befolkningen i EU dobbelt så mye frukt og grønnsaker som oss. Foto: Erik Thallaug / Brystkreftforeningen
Skyldfølelse
Selv om vi følger alle kostholdsrådene og har en sunn livsstil har vi ingen garanti mot brystkreft. Det er mange tilfeldigheter med kreftutvikling og mennesker er veldig forskjellige.
- Dersom noen får kreft tidlig, er det sannsynlig at de hadde fått sykdommen ennå tidligere dersom de hadde dårlige levevaner. Mens andre har et dårlig kosthold og er frisk langt opp i årene. Det å gi ett råd til alle er vanskelig. Noen ønsker enkle råd, andre ønsker mer innsikt og større valgmuligheter, sier Rune Blomhoff.
- Mange brystkreftberørte oppgir til Brystkreftforeningen at de sliter med skyldfølelse når de selv eller noen nær er blitt kreftsyke. Hva med ansvar – blir det pasientens skyld når de ikke har fulgt rådene?
- Kreftprosessen er meget kompleks. Veldig sjeldent kan man identifisere enkeltfaktorer som gjør at noen blir kreftsyke. For de aller fleste kreftformer er det mange faktorer som virker inn, i tillegg tilfeldigheter, sier han.
Blomhoff advarer oss mot å være for harde mot oss selv hvis vi blir eller er kreftsyke, selv om det er naturlig å forsøke og å se tilbake på kostholdet for å finne årsaken.
- En oppvekker
I dag er mange svært opptatte av kosthold. Det kan også forlede folk til å tro at man har mer kontroll en man faktisk har over egen kropp og sykdomsbilde, mener han.
- Vi vet stort sett ikke årsakene til at den enkelte blir syk. Dessuten finnes det i dag effektiv behandling, og de fleste som blir rammet av brystkreft har gode sjanser. Det viktigste er å ta det som en oppvekker og optimalisere livsstilen sin med gode levevaner. Se framover og ikke bakover.
Det er små endringer som skal til. Likevel kan det være utfordrende å være bevisst. Hvordan skal vi klare å overholde kostholdsrådene?
- Det er oppnåelig for de fleste. Mange trenger apper og blir inspirert av det. Det er jo supert! Jo mer oppmerksom man er på kostholdet, desto bedre er det. Men bare pass på at man ikke blir sykelig opptatt av det. Da kan man falle i den andre grøften. Mange elsker å overtolke rådene for å få kontroll på livet, men det er ikke meningen med kostholdsrådene, advarer Blomhoff.
Rask effekt
De fleste forskere er i dag enige om at omkring 50 prosent av krefttilfellene er relatert til livsstil, hvis man inkluderer kosthold, overvekt, røyking og fysisk inaktivitet.
- Tar du grep om kostholdet og endrer levevaner sent i livet, viser forsøk at det får en uventet rask, positiv effekt for helserisikoen din. Også hvis du har levd usunt tidligere i livet, sier Blomhoff og fortsetter:
- Men forskning viser også at livsløpseksponering er viktig, altså at det er levevaner over et helt livsløp som betyr noe.
Han råder folk til å ikke presse seg for mye og bli fanatiske.
- Det er ikke så farlig om man spiser 490 gram eller 500 gram rødt kjøtt i uken. Det er det helhetlige kostholdet som betyr noe. Det totale gjennom uka, månedene og i løpet av livet. Hvis vi skeier ut av og til, men ikke hver dag, så går det fint. Kroppen er robust og tåler det!
Fakta om kosthold og livsstil
Alkohol, kosttilskudd og amming
Det er best å ikke drikke alkohol, eller drikke det i svært begrensede mengder. Gjelder alle typer alkohol.
Høydosekosttilskudd kan øke kreftrisikoen. Kosttilskudd hjelper ikke for kreftforbygging. Dette gjelder alle doseringer og typer kosttilskudd. Med mindre det er forskrevet av helsepersonell.
Amming reduserer risiko for brystkreft. Det beskytter også barn mot overvekt og overvektrelaterte kreftformer senere i livet.
Kilde: Rune Blomhoff, Mat mot kreft.
Økologisk mat
Økologisk mat reduserer ikke kreftrisikoen.
Mange matplanter inneholder små mengder pesticider.
Det har vært forsket mye på pesticider. Hittil er det ikke avdekket noen økt kreftrisiko eller andre skadelige helseeffekter av pesticider i de dosene vi får gjennom et vanlig kosthold i Norge.
Kilde: Rune Blomhoff, Mat mot kreft.
Fisk
Foreløpige forskningsresultater antyder at fisk beskytter noe mot kreftrisiko, men effektene er fortsatt usikre og små. Innen en 10 - årsperiode vet vi trolig mer.
Kilde: Rune Blomhoff
Meieriprodukter
Et kosthold med høyt innhold av kalsium (over 1,5 gram kalsium per dag) reduserer trolig risikoen for brystkreft og øker risikoen for
prostatakreft.
Kilde: WCRF, Rune Blomhoff, Mat mot kreft.
Livsstil og brystkreft
Det finnes ingen entydig årsak til hvorfor stadig flere får brystkreft.
Langvarig bruk av østrogentilskudd i forbindelse med overgangsalder øker risiko for brystkreft.
Rundt 5 prosent av tilfellene skyldes trolig arv.
Unngå overvekt og fedme.
Unngå røyking og solbrenthet.
Vær fysisk aktiv.
Kilder: Kreftregisteret, WCRF og Rune Blomhoff
Fytokjemikalier og antioksidanter
Grunnen til at frukt og grønnsaker beskytter mot kreft, er trolig fytokjemikalier. De fleste av denne gruppen av plantestoffer er gode antioksidanter.
Antioksidanter hjelper cellene å stå imot oksidativt stress, som kan være kreftfremkallende. Oksidativt stress dannes i cellene våre når det dannes for mye frie radikaler og andre reaktive oksygen- og nitrogenforbindelser.
Mange sykdommer, røyking, miljøgifter, medikamenter, alkohol og stråling fremmer også danning av disse stoffene. Hvis ikke de ødelegges av antioksidanter, kan viktige strukturer i cellen skades.
Kilde: Rune Blomhoff /Sykepleien
