Etter behandling

Brystproteser

Det er ikke alle brystkreftopererte kvinner som ønsker eller kan få rekonstruksjon. Det kan også være ventetid for å få utført sekundær rekonstruksjon. Er du i denne situasjonen, får du støtte til anskaffelse og fornyelse av brystprotese.

Brystkreftopererte får vanligvis en midlertidig vattprotese på sykehuset eller av Brystkreftforeningens besøkstjeneste etter operasjon. Når såret har grodd og er tørt, går man over til en mer naturlig og myk silikonprotese.

De løse protesene finnes i ulike størrelser og fasonger, og tåler både salt- og klorvann. Protesen kan legges løst i brystholderen, puttes i spesialsydde brystholdere eller klebes direkte på huden.

Dersom man ønsker å bruke en selvklebende protese, bør man vente med dette noen måneder til arret tåler belastningen. Ved strålebehandling må man vente med selvklebende protese til seks måneder etter avsluttet stråling.

Om du har fjernet deler av brystet får du tilpasset delprotese som utfyller brystområdet som er operert. I tillegg dekkes også selvklebende brystvorter for de som trenger det.

Rekvisisjon til protese

Du trenger en rekvisisjon ved førstegangsanskaffelse av brystprotese. Denne rekvisisjonen gjelder også for spesialtilpasset brystholder.

Rekvisisjonen får du på sykehuset når du skrives ut eller du kan spørre fastlegen.

Rekvisisjonen leverer du til proteseforhandler, mens du selv beholder en kopi til bruk for refusjon av brystholder.

Spesialtilpasset brystholder

Du får dekket spesialtilpasset brystholder første gang du skaffer brystprotese med inntil 780 kroner. Du kan få dekket flere spesialbrystholdere, men ikke mer enn beløpsgrensen. 

Du må legge ut for brystholderen selv, og deretter sende krav om refusjon av utgiftene til ditt lokale NAV-kontor. Det gjøres ved å sende kopi av rekvisisjonen fra legen/sykehuset sammen med kvitteringen. 

Dersom du har reiseutgifter i forbindelse med anskaffelse av protese eller spesialsyddbrystholder, kan du søke om å få dette dekket. Her finner du skjema for dette

Rekonstruksjon

Medlem i Brystkreftforeningen Marianne Siewert Øren. Fotograf: Marcel Leliënhof, juni 2011.

Det finnes ulike metoder for rekonstruksjon. Det beste tidspunktet for en rekonstruksjon varierer fra kvinne til kvinne. 

En rekonstruksjon kan gjøres på forskjellige tidspunkt. Noen kan få tilbud om primær rekonstruksjon, som vil si at den kirurgiske behandlingen og rekonstruksjonen skjer i samme operasjon.

I noen tilfeller må rekonstruksjonen gjøres på et senere tidspunkt enn i forbindelse med den kirurgiske behandlingen. Det kan for eksempel være tilfellet dersom man med stor sannsynlighet skal strålebehandle brystet etter operasjonen. Da vil man få tilbud om sekundær rekonstruksjon, som vil si at rekonstruksjon gjøres på et senere tidspunkt.

En rekonstruksjon kan gjøres på forskjellige måter, enten med protese eller med kroppens eget vev. På Oslo Universitetssykehus sine nettsider finnes utfyllende informasjon om ulike metoder for rekonstruksjon.

Samtale med kirurg

Metode og tidspunkt for rekonstruksjon vil avhenge av hva slags behandling man har vært gjennom. Det er nødvendig med en samtale med kirurg for å finne ut hvilken metode som passer best for den enkelte.

Kirurgen vil forklare de forskjellige metodene for rekonstruksjon og etter en helhetsvurdering anbefale det som er best egnet for deg.

Brystkreftforeningen anbefaler at man tidlig tar opp rekonstruksjon med sin behandlede lege, for å sikre rask og god informasjon i det videre pasientforløpet. 

Operasjonsmetodene og teknikker blir stadig bedre. Svært mange oppnår et godt resultat etter rekonstruksjon. Det er likevel viktig at man har realistiske forventninger til hva som er mulig å oppnå. Det er svært vanskelig å få et resultat som er helt likt det tapte brystet.

Etterkontroll

Du følges opp med jevnlige kontroller etter å ha blitt behandlet for brystkreft. 

Det er nasjonale retningslinjer for hvordan brystkreftdiagnostiserte skal følges opp. Retningslinjene er basert på internasjonale retningslinjer, forskning og studier. 

Hensikten med etterkontroll oppsummeres i åtte punkter:

  • Informasjon om brystkreftsykdommen, sykdomsutbredelse og individuelle behandlingsalternativer/-valg i forbindelse med primærbehandlingen
  • Sørge for at pasienten får tilbud om anbefalt adjuvant behandling
  • Vurdere eventuelle komplikasjoner eller funksjonsreduksjoner som følge av gjennomført primærbehandling
  • Generell rådgivning og veiledning (f. eks om arvelige risikofaktorer i familien, svangerskap, bruk av østrogener)
  • Å sørge for at pasienter som ønsker rekonstruksjon, henvises til plastisk kirurgisk vurdering
  • Følge opp pasienter i kliniske studier
  • Tidlig diagnostikk av lokalregionalt residiv / ny tumor i det opererte bryst eller det kontralaterale brystet
  • Diagnostikk av symptomgivende fjernmetastaser

Når er tidspunkt for etterkontrollene?

De fleste brystkreftopererte i Norge er til etterkontroll to til fire uker etter operasjon, seks måneder etter operasjon og deretter årlig i ti år.

Pasienter som er mellom 50 og 69 år ved avsluttet tiårskontroll, kan gå inn i Mammografiprogrammet for videre mammografiundersøkelser annethvert år. Pasienter som er yngre eller eldre, får egne anbefalinger for videre kontrollopplegg.

Hvor skjer etterkontrollene?

Etterkontrollene kan skje ved sykehus eller hos fastlegen din. NBCG anbefaler at du følges på sykehus de to første årene, det femte året og det tiende året. De øvrige årene kan du følges hos fastlege. Endringer i behandlingsopplegget etter fem år og avslutning av kontrollopplegget etter ti år er grunnen til at etterkontroll disse årene anbefales ved sykehus.

Dette er imidlertid anbefalinger, ikke krav. NBCG tar høyde for at sykehus og fastleger må vurdere oppgavefordelingen seg imellom fordi etterkontrollene er ressurskrevende. Vær også oppmerksom på at det finnes ulike varianter av etterkontroll ulike steder i Norge.

Hvilke undersøkelser benyttes på etterkontrollene?

På kontrollen to til fire uker etter operasjonen får du informasjon om kreftsvulsten og hvilken behandling som anbefales deg. Behandler ser på operasjonssåret, det kosmetiske resultatet og sjekker armfunksjonen på siden som er operert. Ved behov får du instrukser om hvordan du bør bruke armen, og eventuelt henvisning til fysioterapeut.

I forbindelse med de øvrige etterkontroll må de fleste brystkreftopererte først til mammografi. Deretter får du time hos fastlege eller ved sykehus hvor du får vite resultatet av mammografibildene, har en samtale med behandler og går gjennom en klinisk undersøkelse.

Klinisk undersøkelse innebærer at du sitter eller ligger med bar overkropp, og legen ser etter hudforandringer, asymmetri og andre ytre tegn, samt kjenner på begge bryst og armhuler. Legen skal også kjenne på halsen etter forstørrede lymfekjertler.

Tilleggsundersøkelser

Hos enkelte, spesielt unge, brystkreftopererte er kjertelvevet tett og det kan være vanskelig å oppdage en eventuell svulst på mammografi. Da kan det være nødvendig med ultralyd i tillegg til mammografi. Dette er det røntgenlegen som vurderer.

MR-undersøkelse er aktuelt der mammografi og ultralyd ikke har gitt en god avklaring på et funn i brystet. MR kan også benyttes dersom man har mutasjon i brystkreftgener.

Pasienter som går på tamoxifen bør gå til underlivsundersøkelse en gang i året fordi behandlingen gir en liten, økt risiko for kreft i livmoren.

Dersom du har fått stråling mot halsen, skal legen også ta blodprøve for å sjekke stoffskiftet. Det er fordi strålebehandlingen kan redusere funksjonen til skjoldbruskkjertelen.

Ved rekonstruksjon, brystbevarende operasjon og mastektomi

Det er ikke behov for radiologisk kontroller av nytt bryst for kvinner som etter mastektomi er rekonstruert med eget vev eller protese.

Pasienter operert med onkoplastiske inngrep, altså brystbevarende operasjoner hvor man benytter plastikk-kirurgiske teknikker for å remodellere brystet med eget brystvev, bør kontrolleres med mammografi og eventuelt ultralyd. For øvrig følges det kontrollopplegget som er anbefalt etter brystkreft.

Ved profylaktisk mastektomi (forebyggende operasjon hvor begge bryst fjernest) uten tidligere påvist brystkreft, er det ikke behov for kliniske eller radiologiske kontroller.

Mer informasjon:

Rehabilitering

«En dag kreft. Et par uker senere operasjon. Rett etter er det utskrivelse fra sykehuset, ytterliggere behandling som ofte kan være en stor påkjenning og alt skjer i raskt tempo. Så er vi tilbake i jobb. Vi skal takle "kreften" med alt hva dette innebærer for en selv, familie, ektefelle osv. Hvem klarer alt dette fysisk og psykisk?» 
Sitat over kommer fra en av Brystkreftforeningens likepersoner. Rehabilitering handler om å komme tilbake i hverdagen igjen etter kreftbehandling, å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne. Hvilke tiltak den enkelte trenger i en rehabiliteringsprosess er individuelt.

Flere opplever det vanskelig å få oversikt over hva de kan få hjelp til og hvordan systemet fungerer. Det er flere steder du kan henvende deg for få hjelp:

I hjemkommunen

I alle kommuner skal det være en koordinerende enhet du kan kontakte. Målet med koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering er å sikre koordinerte tjenester til de som trenger det. Fastlegen kan også henvise deg til rehabilitering i kommune eller på rehabiliteringssenter.

Det er ulike tilbud i kommunen du kan benytte deg av. I flere kommuner er det for eksempel Frisklivsentra, som tilbyr veiledning og kurs innen fysisk aktivitet, kosthold etc, kommunale Lærings- og mestringssentre og ulike treningstilbud på dagtid gjennom Aktiv på dagtid.

I flere kommuner er det også kreftkoordinatorer som har oversikt over tilbud du kan benytte deg av i ditt geografiske nærområde. 

På sykehus og rehabiliteringssentre 

Din behandlende lege kan gi deg henvisning til fagpersoner som fysioterapeut, sosionom, ernæringsfysiolog, sexolog etc. Sykepleiere kan også hjelpe deg til å finne rette kontaktpunkt i tilfeller hvor du er usikker på hvor du er usikker på hvor du skal henvende deg.

Det finnes flere lærings- og mestringssentre (LMS) i alle de fire helseforetakene i Norge. Ved disse tilbys kurs for ulike pasientgrupper, og noen av dem har tilbud til kreft- og/eller brystkreftpasienter. 

Over hele landet finnes det rehabiliteringssentre der du kan få døgnhold over en periode i opptil fire uker. Noen av institusjonene har gruppetilbud for kreftpasienter. Det er vanligvis legen din som må søke opphold for deg. Sykehuset kan også søke for deg etter avsluttet sykehusopphold. Flere av sykehusene har også avtaler med private rehabiliteringsinstitusjoner.

Besøk vår aktiviteter og tilbud-side for mer informasjon om opphold og kontaktpunkter for rehabiliteringsopphold.

Tilbud fra Brystkreftforeningen

Brystkreftforeningens lokalforeninger har likepersonsaktiviteter, som for eksempel ulike former for fysisk aktivitet. Dette er for mange viktige bidrag i den enkeltes rehabiliteringsprosess. Det gir blant annet sosialt fellesskap og grunnlag for mestring av egen livssituasjon.

Et eksempel er hvordan svømmetreningstilbud for brystkreftbehandlende kan være viktig på flere måter; "samvær med andre som har ett bryst var grunnen til at jeg tørr vise meg offentlig med ett bryst også blant andre". Barrierer overvinnes og hjelper en videre på flere vis.

Vi har tro på at Brystkreftforeningens arbeid har betydning for våre 15.000 medlemmer og andre brystkreftrammede, og har ønske om stadig å utvikle våre tilbud. I tillegg til å drive et omfattende likepersonsarbeid, arrangerer vi bl.a. kurs og gruppetilbud for brystkreftbehandlende og pårørende. 

Mer informasjon

Fysioterapi

Fysioterapi er for mange brystkreftopererte en viktig del av rehabiliteringen og ved forebygging/lindring av seneffekter.

De fleste må betale en egenandel når de har time hos fysioterapeut. Dette gjelder også brystkreftopererte.

Du må betale for undersøkelser og behandling hos fysioterapeut selv, helt til du eventuelt når egenandelstaket på 1.990 kroner (taket for 2017). Dersom du når dette egenandelstaket, vil du automatisk få tilsendt frikort for egenandelstak 2.

For frikort egenandelstak 2 gjelder også egenandeler for enkelte former for tannbehandling, opphold ved godkjent rehabiliteringsinstitusjon og behandlingsreiser til utlandet i regi av Oslo universitetssykehus Rikshospitalet, HF, i tillegg til undersøkelse og behandling hos fysioterapeut. 

Lymfødem? Norsk Lymfødemforenings nettsider har en oversikt over fysioterapeuter med spesialkompetanse i lymfødembehandling

Krav om henvisning

Dersom du etter en brystkreftrelatertoperasjon har behov for fysioterapi, kan du få henvisning fra din behandlende lege, ved sykehuset du er operert eller fra fastlegen din.

Hvis du ikke fikk henvisning ved sykehuset i forbindelse med operasjonen, kan du ta det ta det opp med legen din.  

Les mer om henvisnings-kravet hos helsenorge.no.

Gratis ressurser:

 

Seneffekter

Seneffekter er helseproblemer av psykisk eller fysisk art som kan oppstå som følge av kreftbehandlingen. Det er stor variasjon i hvilke seneffekter som oppleves og i hvilken grad.

Det er behandlende leges ansvar å informere om hva som kan komme av seneffekter etter akkurat din kreftbehandling. Legen skal informere om hva som er spesielt for din diagnose og din behandlingsform. 

De vanligste komplikasjonene etter brystkreftbehandling er smerter i operasjonsarr, bryst og arm, ifølge det Nasjonale handlingsprogrammet med retningslinjer for brystkreftbehandling
 
Brystkreftopererte kan også oppleve nedsatt skulderbevegelighet. 
Brystkreftbehandlede kan også oppleve lymfødem, kronisk tretthet og utfordringer i seksuallivet. 

Kronisk tretthet/utmattelse

Det er normalt å bli trøtt og sliten i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Hos de fleste avtar trettheten når kreftbehandling er over og det ikke lenger er tegn til sykdom. Noen opplever imidlertid at trettheten vedvarer i lang tid. 

Fatigue, en følelse av å være unormalt trøtt, angis av kreftpasienter som den mest plagsomme seneffekten de opplever. Det er stor variasjon i hvilken grad fatigue oppleves. 

Det er normalt å bli trøtt og sliten i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Hos de fleste avtar trettheten når kreftbehandling er over og det ikke lenger er tegn til sykdom.

Noen opplever imidlertid at trettheten vedvarer i lang tid. Ifølge Kreftforeningen gjelder dette mellom 10 og 30 prosent av alle kreftpasienter. 

Begrepet fatigue er latinsk og brukes i dagligtale i flere språk som vanlig tretthet. Til norsk kan begrepet oversettes med utmattelse, svekkelse eller tretthet. Det brukes ofte om tretthet i forbindelse med kreftsykdom. Det er stor variasjon i hvordan kreftrelatert tretthet oppleves, og også graden av tretthet.

Hvordan kan det oppleves?
  • nedstemthet
  • konsentrasjonsvansker
  • utilpasshet
  • hukommelsessvikt
  • kjedsomhet
  • trøtthet
  • subjektiv følelse av at noe er galt med kroppen
  • utmattethet
  • kraftløshet
  • energiløshet
  • døsighet

Mange beskriver en overveldende følelse av utmattelse som varer i kortere eller lengre tid av gangen. Den kommer ofte uten foranledning, og forsvinner ikke tross hvile og søvn. Lystbetonte oppgaver og gjøremål kan også oppleves vanskelige å gjennomføre fordi man mangler motivasjon og energi. Noen beskriver følsomhet for lys og lyd eller spesielle lukter.

Gode råd til pasienter med kronisk tretthet

Med dagens viten er det ikke metoder som kan kurere tretthet, men det er finnes råd som kan skape en forbedring. Rådene er basert dels på forskning, dels på pasienterfaringer og dels på erfaringer fra helsepersonell. 

Det viktigste den enkelte kan gjøre er å tilpasse aktiviteten til det faktiske energinivået. 

  • Tilstreb å leve et mest mulig regelmessig liv
  • Prøv å planlegge dagen slik at du har tid til å hvile
  • Ta heller flere små pauser i løpet av dagen enn få og lange
  • Hvil etter at du har gjennomført en anstrengende aktivitet
  • Planlegg dagens aktiviteter og gjør først de tingene som er viktigst for deg
  • Sett deg realistiske mål og prøv å glede deg over det du klarer
  • Forsøk å få oversikt over hvilke aktiviteter som gjør deg spesielt trøtt/utmattet og begrens disse i den grad det er mulig eller spre dem utover et lengre tidsrom
  • Prøv å akseptere at du ikke har energi til å gjøre alt du gjorde før
  • Vurder hva som er viktig for deg å gjøre selv og hva du kan overlate til andre
  • Regn med å bli trøtt etter at du har gjort en anstrengelse selv om du opplever aktiviteten i seg selv som positiv
    (Kilde: Kreftforeningen og Onkolex)
Mer informasjon:

Lymfødem

Lymfødem kan oppstå hos brystkreftopererte etter fjerning av lymfeknuter. Lymfødem gir væskeansamling eller hevelse i armen, men tyngdefølelse og sprengsmerter kan også være symptomer på sykdommen. 

Lymfødem er hevelse i vevet som følge av at væsketransporten i brystet/armen har blitt berørt av kirurgi og stråling. Lymfødem kan oppstå i armen og/eller hånden, men også i brystet, på siden av overkroppen og over mot ryggen på operert side.

Lymfødem debuterer oftest i løpet av de første par årene etter den kirurgiske behandlingen. Etter vaktpostlymfeknutekirurgi er det liten risiko (2 til 5 %) for å utvikle lymfødem, mens aksilledisseksjon (armhulekirurgi) gir en større risiko (15-20 %) for å utvikle lymfødem. Overvekt øker også risikoen for å utvikle lymfødem.

Hvis du har fått et lymfødem (hevelse), skal du ta kontakt med fastlegen din. Videre oppfølging vil bli gitt av fysioterapeut med kompetanse i lymfødembehandling. Ved lymfødem har du rett på fri behandling. 

Symptomer:
  • diffust ubehag
  • tyngdefølelse
  • sprengsmeter
  • hevelse
Hvordan behandles lymfødem?

Målet med behandlingen av kronisk lymfødem er å redusere lymfødemet, lindre plager, bedre armfunksjonen og forebygge komplikasjoner som hudforandringer og betennelse i området.

Trening, hudpleie, kompresjonsbehandling med strømper og bandasjer, samt fysioterapi er noen av behandlingsmetodene.

Lidelsen bør behandles av fysioterapeut med spesialutdannelse i lymfødembehandling dersom lymfødemet er omfattende og/eller komplisert.

Redusering av lymfødemplager i armen:
  • Unngå for høy varme og kulde – ingen badstue
  • Unngå solbrenthet
  • Unngå skader – bruk hansker og andre hjelpemidler ved arbeid
  • Unngå insektstikk – bruk midler mot insekter
  • Rens alle typer sår og rifter godt
  • Søk lege ved bakteriell infeksjon (feber, rødlig hud, frostrier)
  • Bruk lite salt i maten
  • Plasser armen høyt om natten
  • Unngå hard massasje
  • Unngå injeksjoner, akupunktur eller måling av blodtrykk på den siden du har ødemet
Hvordan får du dekket støttestrømper og kompresjonsplagg?

Kompresjonsstrømper og eventuelt støttebandasjer som er nødvendig for å få gjennomført lymfødembehandling anses som behandlingshjelpemidler, og disse forutsettes dekket av de regionale helseforetakene, ifølge rundskrivet til folketrygdlovens § 6-3 e.

Det er imidlertid store variasjoner i Norge for hvordan dette gjøres i praksis. Du må derfor ta kontakt med din behandlingshjelpemiddelenhet for nærmere opplysninger, ifølge behandlingshjelpemidler.no

Mer informasjon:

Seksualitet

Brystkreftbehandling kan gi både psykiske og fysisk utfordringer knyttet til seksualitet. Noen kan oppleve nedsatt lyst, nedstemthet eller smerte ved samleie. Andre kan oppleve nedsatt selvbilde og føle seg mindre attraktiv. 

En kreftdiagnose vil hos de fleste gi spørsmål tilknyttet seksualitet. Hvilken effekt har kreftdiagnosen på seksuallivet mitt? Hvordan virker behandlingen på lyst og evne? Hvordan kommer partneren min til å reagere, vil jeg fremdeles være attraktiv?

Erfaring viser at alle grupper kreftpasienter kan ha et seksualliv de har glede av så lenge eventuelle mentale sperrer er bearbeidet og det er funnet løsninger på praktiske problemer.

Bivirkninger av behandlingen

Cellegift, hormonbehandling eller stråleterapi er ikke til hinder for at man kan fortsette å være seksuelt aktiv, men behandlingen kan gi bivirkninger som gir utfordringer. Dette henger sammen med type og mengde behandling, samt alder.

Det er lite overskudd og lyst til seksualitet dersom man føler seg kvalm, trett og uvel av behandlingen. Cellegift kan også føre til redusert funksjon i eggstokkene og testiklene, med påfølgende reduksjon i kjønnshormonproduksjonen. Enkelte kvinner opplever å komme i tidlig overgangsalder grunnet kreftbehandling, og kan få tørre og tynne slimhinner i skjeden. Da kan samleie være vanskelig å gjennomføre fordi det oppleves smertefullt. I en slik situasjon kan glidemiddel eller vaginalkapsler som du blant annet får kjøpt på apoteket være til hjelp. Unngå å bruke vaselin, olje eller lignende produkter som øker faren for irritasjon og soppinfeksjon i vagina.

Det kan oppleves vanskelig at kroppen ikke lystrer selv om lysten på sex er til stede. Å være åpen med partneren om problemene, utrykke ønsker og behov, vil gjøre det lettere å finne andre sider ved seksuallivet som er givende i disse periodene. Seksualitet og intimitet er mer enn samleie.

Selvbilde

En brystkreftoperasjon berør et organ som for mange er en viktig del av seksualiteten og seksuallivet, både fysisk og psykisk. Et kirurgisk inngrep betyr at brystet fjernes helt eller delvis, får et annet utseende og en annen følsomhet enn før. En slik forandring kan oppleves utfordrende og tar tid å akseptere. Det er ikke uvanlig å føle seg usikker og redd i intime situasjoner, og noen har beskrevet det som en følelse av «dobbelt nakenhet».

Usikkerheten ligger ofte på det mentale plan. Kroppen har mange andre erogene soner som kan vies oppmerksomhet. Ofte er arbeid med selvbildet og holdninger en viktig del av det å komme i gang med seksuallivet igjen. Etter hvert som operasjonen kommer på avstand leges også de psykiske sår, og selvfølelsen vender tilbake.

Det første skrittet er å forsøke å akseptere seg selv som den man er blitt, med de spor sykdommen har satt. Sett ord på det, og involver eventuell partner. Uten åpenhet i et parforhold kan det fort oppstod misforståelser. Kanskje trekker partneren seg unna på grunn av usikkerhet for den diagnostisertes reaksjon, ønsker og følelser, mens den diagnostiserte tolker dette som et uttrykk for ikke lenger å være tiltrekkende.

Dersom du ikke er i et parforhold, betyr det kanskje at du møter en ny og må fortelle om situasjonen din. Det finnes ingen fasitsvar på hvordan og når du skal gjøre dette, gjør det som føles riktig for deg. Åpenhet fra deg kan rydde misforståelser av veien. Det er vanskelig for andre å vise hensyn og forståelse dersom de ikke kjenner situasjonen din.

Som ved andre vanskelige hindre, gjelder det å stole på seg selv og ta sats. Møter du en partner som blir glad i deg, skal du ikke være redd for å si det som det er.

Hvordan få faglig hjelp?

Utfordringer knyttet til kreft og seksualitet kan du ta opp med din fastlege, gynekolog eller kreftlege. De har fagkompetansen til å hjelpe og veilede deg med utfordringene du måtte ha, men kan også henvise til andre steder hvor du kan få hjelp. 

Ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet, finnes en Sexologisk poliklinikk som tar imot pasienter som ønsker hjelp til utfordringer knyttet til seksualitet og kreftsykdom. Der kan du komme i kontakt med spesialist i sexologisk rådgivning, Randi Gjessing. Hun har også lang erfaring som kreftsykepleier. Gjessing tar imot henvendelser fra hele landet og kan også gi anbefalinger om andre sexologer. Hun kan kontaktes på e-post: rgb(at)ous-hf.no.
Les mer om dette tilbudet her.

Du kan også ta kontakt med Kreftlinjen på telefon 800 57 338 for spørsmål om kreft og seksualitet.

Mer informasjon: