Behandling av brystkreft

Det finnes mange forskjellige typer brystkreft, derfor er det også betydelig variasjon i hvilken behandling som gis. 

Behandler er din viktigste kilde til informasjon

Forskning og ny kunnskap øker muligheten for stadig mer målrettet og individualisert behandling. Behandlingen tilpasses etter den enkeltes sitasjon.

Vi gjør oppmerksom på at informasjonen på denne siden er av generell karakter. Dette fordi behandlingen av brystkreft blir stadig mer individualisert, og det finnes mange kombinasjoner og ulike varianter av hvilken behandling som gis.

Det er din behandler som er den viktigste kilden til informasjon og kunnskap om behandlingen du får. Det er behandler som har detaljkunnskapen om din situasjon, hvordan kreftcellene i din svulst oppfører seg og hvordan du reagerer og kan reagere på behandlingen. Derfor er det din behandler som kan gi de utdypende svarene om hvorfor din behandling er som den er.

All behandling av brystkreft i Norge er i tråd med nasjonale retningslinjer. Retningslinjene er utarbeide av de Kirurgi. Retningslinjene oppdateres jevnlig. De er basert på internasjonal forskning og kunnskap, samt faglige diskusjoner om hvilket behandlingsregime som vil gi best resultater i gitte situasjoner.

Hva avgjør behandlingen? 

Behandlingen bestemmes blant annet ut ifra svulstens størrelse, hvilke egenskaper kreftcellene i svulsten har og om kreftcellene har spredd seg til nærliggende lymfeknuter eller andre deler av kroppen.

Alder og generell allmenntilstand er også av betydningen fordi dette henger sammen med hvor godt man er forventet å tåle behandlingen.

Individuelle vurderinger alltid ligger til grunn for valg av behandling.

Hvordan kan brystkreft behandles?

Det er ulike måter å behandle brystkreft på. Alle behandlingsformer vurderes i hvert enkelt tilfelle. Mange av dem kombineres gjerne i forbindelse med behandlingen.

Blant de mest omtalte behandlingsformene er:

Behandlingen som retter seg mot selve kreften kan ha bivirkninger. I noen tilfeller er det også behov for å få hjelp til å håndtere bivirkningene av selve kreftbehandlingen.

Kirurgi

Nesten alle brystkreftsvulster kan opereres bort. I noen tilfeller må hele brystet opereres (mastektomi). I andre tilfeller er det tilstrekkelig å operere den delen av brystet hvor svulsten er. Dette kalles en brystbevarende operasjon.

Hvilken operasjonsmetode som velges henger sammen med egenskaper ved svulsten eller svulstene og egenskaper i kreftcellene, men faktorer som arvelighet, alder og generell allmenntilstand spiller også inn.

Operasjonsmetoden diskuteres med deg som pasient. Noen pasienter ønsker mastektomi selv om det er mulig å gjennomføre brystbevarende operasjon. De fleste som har mulighet velger likevel brystbevarende operasjon, og de siste årene har det vært en økning i antall brystbevarende operasjoner i Norge.

I enkelte tilfeller er behandlingen uten operasjon fordi pasienten er for svak eller fordi svulsten ikke lar seg fjerne.

Vaktpostlymfeknutemetoden
I forbindelse med operasjonen er det viktig å undersøke om brystkreftceller har spredt seg til nærliggende lymfeknuter. For å avdekke dette brukes en metode som kalles vaktpostlymfeknutemetoden.

Metoden går ut på at den lymfeknuten som er nærmest brystet, vaktpostlymfeknuten, fjernes. Mens resten av operasjonene gjøres, undersøkes den fjernede lymfeknuten. Dersom man finner kreftceller i denne lymfeknuten, fjernes flere lymfeknuter.

Metoden gjør at man kan redusere antall lymfeknuter som fjernes. Dermed spares mange for plager som for eksempel lymfødem som følge av at flere lymfeknuter er fjernet.

Strålebehandling

Strålebehandling innebærer bruk av ioniserende stråling. Strålingen skader DNAet og gjør at kreftcellene dør. Kreftceller har lavere toleranse for stråling enn normale celler, og dør før de friske cellene. De normale cellene har bedre evne til å reparere de skadene som stråling medfører.

Strålebehandling kan gis etter brystbevarende kirurgi for å fjerne eventuelle gjenværende kreftceller. Behandlingen kan gis også etter mastektomi dersom det er spredning til lymfeknuter i armhulen eller hvis man ikke har fått med seg alt kreftvev under operasjonen.

Dersom brystkreften ikke kan kureres, benyttes stråleterapi til å begrense sykdommen og å lindre symptomer.

I noen tilfeller gis strålebehandling uten kirurgisk behandling i forkant. Dette henger sammen med svulsten størrelse eller dersom kirurgisk behandling ikke er ønskelig eller mulig.

Cellegift

Cellegift, også kalt kjemoterapi, brukes for å svekke og drepe kreftcellene. Det vanligste er å gi cellegift intravenøst, men de kan også gis i form av tabletter.

Det finnes mange typer cellegift. Hvilken type som gis bestemmes etter retningslinjene for behandling.

Cellegift vil også påvirke normale celler. Dosen som gis er beregnet ut ifra en balanse mellom det man vet friske celler tåler og mengden som må til for å oppnå ønsket effekt på kreftcellene.

Cellegift brukes gjerne etter operasjon eller strålebehandling for å drepe gjenværende kreftceller, eller for å forebygge spredning eller lokalt tilbakefall når det er økt risiko for dette. Cellegift kan også benyttes for å holde sykdommen i sjakk eller minske plager som svulsten(e) forårsaker.

I noen tilfeller gis cellegift før operasjon eller strålebehandling for å gjøre svulsten mindre.

Hormonbehandling

Brystkreftsvulster kan være såkalt hormonfølsomme. Det betyr at kreftcellene i svulsten i betydelig grad bruker hormonene østrogen og progesteron for å vokse. Kreftcellene stimuleres av disse hormonene.

Kreftsvulstens hormonfølsomhet undersøkes i forbindelse med at brystkreft diagnostiseres.

Hormonfølsomme svulster kan behandles med grupper av medisiner kalt antiøstrogener og aromatasehemmere. Antiøstrogener kan på ulike måter stanse hormonets påvirkning på kroppen og kreftsvulsten. Aromatasehemmere kan på ulike måter hemme produksjonen av østrogen.

Hensikten med behandlingen er å hindre brystkreftceller i å dele seg. Vanligvis gis hormonbehandling i fem til ti år etter operasjonen, men også her er det individuelle vurderinger.

Målrettede legemidler

Noen brystkreftsvulster består av kreftceller som har såkalte HER2-reseptorer på overflaten. Dette kan betegnes som en egenskap ved kreftcellene, og er en type antenner som påvirker kreftcelledelingen. HER2-reseptoer er et tegn på økt risiko for spredning.

HER2-reseptorene fungerer også som målområde for en medisin som dels senker kreftcellenes delingsaktivitet, og dels fører til at kreftcellene dør.

Den stimulerer også pasientens eget immunsystem til å bekjempe kreftcellene. Målrettede legemidler brukes for å forebygge spredning, og for å behandle hvis spredning har oppstått.

Hvordan håndtere bivirkninger av kreftbehandling?

Det er stor variasjon i hvordan kreftbehandlingen oppleves fra pasient til pasient, og også hvilke bivirkninger som følger av behandlingen. Bivirkninger kan oppleves i ulik grad, og samme type behandling kan gi ulike bivirkninger fra pasient til pasient.

Det er din behandlende lege, eventuelt sykepleiere, som skal gi informasjon om mulige bivirkninger av behandlingen og hvordan disse kan håndteres eller behandles.

Dersom du er usikker på noe, vil du få best informasjon om din situasjon ved å snakke med behandler eller en sykepleier som kjenner behandlingen din.

Bivirkninger av hormonbehandling

Hormonbehandling kan gis i fem til ti år etter diagnosetidspunktet. Da er pasienten som regel ferdig med behandlingen som gis ved sykehuset, og erfaring tilsier at en del pasienter da er usikre på hvor de kan henvende seg for spørsmål og hjelp.

Dersom du har behov for hjelp og veiledning, ta kontakt med kreftlegen eller fastlegen din. Disse fagpersonene skal kunne gi svar på hvordan bivirkningene kan håndteres.

Vi fraråder på det sterkeste at du på egen hånd avslutter behandlingen.

Etterkontroller er også en viktig arena for blant annet å ta opp spørsmål om bivirkninger av hormonbehandling.

Kreftforeningens nettsider gir mer informasjon om plager som følge av antihormonell behandling.

Når skal behandlingen starte?

I pakkeforløpet for brystkreft er det blant annet angitt anbefalte forløpstider for når de ulike delene av behandlingen skal igangsettes.

Dersom kirurgi er en del av behandlingen, anbefales det at operasjonen skjer innen 13 kalenderdager etter at utredningen for brystkreft er avsluttet.

Ved medikamentell behandling anbefales det at den påbegynnes innen 10 kalenderdager etter at utredningen er avsluttet.

Hva skjer etter behandlingen?

Etter behandling av brystkreft blir man fulgt opp med etterkontroller enten på sykehus eller hos fastlegen.

Det finnes også ulike rehabiliteringstilbud til deg som har behov for mer hjelp for å komme tilbake til hverdagen.
Ofte vil du få henvisningene du har behov for fra din behandlende lege, men det finnes også andre steder du kan henvende deg for mer informasjon og hjelp.

Kliniske studier

I forbindelse med behandlingen kan man bli invitert, anbefalt eller selv ha et ønske om å delta i kliniske studier hvor nye behandlingsmetoder prøves ut. Kliniske studier kalles også noen ganger for utprøvende behandling. Hensikten er å undersøke virkningen av medisinske behandlingsmetoder for å sikre best mulig behandling av pasienter.

Egenskaper som alder, diagnose, behandlings- eller sykdomshistorikk kan avgjøre hvem som får og ikke får delta i studien. Disse kravene må følges strengt for studien skal gi sikre resultater.

Dersom du lurer på om det finnes kliniske studier hvor du kan delta, kan du ta dette opp med din behandlende lege. Norsk brystcancer gruppe (NBCG) har på sine hjemmesider en oversikt over pågående studier som er åpne for inklusjon. Hos helsenorge.no finnes også en nasjonal oversikt over kliniske studier i spesialisthelsetjenesten, hvor en søkefunksjon gjør det mulig å finne studier relatert til brystkreft.

Mer informasjon:

Kilder: Kreftlex.no, Kreftforeningen