I 2021 fikk 3 991 kvinner og 32 menn diagnosen brystkreft, og 591 kvinner og ti menn døde av brystkreft i 2021 ifølge Kreftregisteret. Dette er basert på dagens tall og gjenspeiler den behandling som ble gitt da svulsten ble oppdaget.  Vi ser ikke den fulle effekten av dagens sannsynligvis mer potente behandlinger riktig enda, slik som nyere hormonbehandlinger, målrettede legemidler til svulster med bestemte egenskaper, og nyere grupper og kombinasjoner av cellegifter. Både kvinner og menn som dør av brystkreft, dør av metastatisk brystkreft. Tall for årene 2017 – 2021 viser at relativ overlevelse etter at en brystkreftdiagnose er stilt, er følgende: 98,2 % etter 1 år, 92,3 % etter 5 år, 86,6 % etter 10 år og 81,1 % etter 15 år.

Personer med brystkreft som i utgangspunktet har en stor svulst i brystet og/eller spredning til nærliggende lymfekjertler, har høyere risiko for senere å få metastatisk brystkreft. Og i motsatt fall er det slik at de som har en liten svulst uten slik spredning, har mindre risiko for å utvikle metastatisk brystkreft.

Bli medlem

Hva er symptomer på metastatisk brystkreft?

  • Lymfeknuter: kuler eller hevelser som kan kjennes ved undersøkelse, oftest harde og ikke ømme 
  • Skjelett: smerter, økt risiko for brudd inkludert sammenfall av ryggsøyle (brudd i virvler). Tumorinnvekst med avklemming av nerver og nervebaner i rygg og bekken kan gi lammelser, tap av kontroll over vannlating og tarmfunksjon
  • Lunger: tungpustethet, tilbakevendende lungeinfeksjoner, blodig oppspytt
  • Lever: generell sykdomsfølelse og smerter, leversvikt og gulsott med hudkløe
  • Hjerne: hodesmerter (særlig morgenhodepine), kvalme, svimmelhet, synsforstyrrelser,endrede personlighetstrekk, epilpetiske anfall

Hva er prognosen ved metastatisk brystkreft?

Personer som får diagnosen metastatisk brystkreft lever nå lenger enn før, og det antas at det også er med bedre livskvalitet enn tidligere. Prognosen er svært avhengig av hva slags type brystkreft det er, og av hver enkelt pasients respons på behandlingen. Noen lever bare om lag et år etter påvist spredning, mens andre lever 10-15 år, eller enda lengre. 

I løpet av de siste ti til tyve årene er kartleggingen og behandlingsmetodene av forbedret ved at den enkelte kreftsvulsts egenskaper blir kartlagt på individnivå og behandlingsmetoder er mer målrettet. Resultatet er at de fleste opplever lengre perioder med mer skånsom behandling og færre bivirkninger enn ved tradisjonell cellegiftbehandling.

Hvordan sprer brystkreft seg? 

Brystkreft kan spre seg via både lymfe- og blodsystemet. Det vanligste er at brystkreftcellene vokser inn i lymfekar og sprer seg til nærliggende lymfeknuter, og da først og fremst i armhulen. Hvilke lymfeknuter som angripes er individuelt, og henger sammen med hvordan lymfebanene går, størrelse på svulst og hvor omfattende lymfespredningen er. Fra lymfebanen kan kreftsykdommen spre seg videre til lymfeknuter andre steder i kroppen, eller til blodbanen og ut i kroppen. Spredning med blodet fører til spredning til skjelett, lunger/lungehulen og lever, men kan også gi spredning til andre organer, som for eksempel til hjerne. 

Det er viktig å skille mellom brystkreft med lokoregional spredning og fjernspredning (metastaser). Lokoregional spredning innebærer spredning til lymfeknuter i armhulen eller ved kragebeinet på samme side som brystkreftsvulsten satt. Ved lokoregional spredning vil de fleste kunne helbredes. 

Fjernspredning (metastaser) slik som til skjelett, lunger, lever og hjerne er per i dag, uhelbredelig. Det er dette som betegnes som metastatisk brystkreft. Mange vil likevel kunne få langvarig sykdomskontroll.

Hvordan utredes metastatisk brystkreft?

Det finnes ingen enkeltmetode som pålitelig påviser eller utelukker metastatisk brystkreft. Utredningsmetoder tar utgangspunkt i organet hvor det foreligger en mistanke om metastaser.

Hvilke utredningsmetoder brukes?

Bildeundersøkelser: 

Vevsprøver
Brystkreftcellene i en metastase kan ha andre egenskaper enn den opprinnelige brystkreftsykdommens celler, og kreftcellene kan også endre egenskaper i løpet av et sykdomsforløp. Når metastaser oppstår, bør det tas vevsprøve dersom det er mulig å gjennomføre. I noen tilfeller bør vevsprøve også tas senere i forløpet. Hos noen pasienter ligger metastasene så vanskelig til at vevsprøve ikke er så enkelt å gjennomføre, og eksempler på dette er små metastaser i lungene eller hjernemetastaser.

Bør metastaser oppdages så tidlig som mulig?

Brystkreftbehandlede stiller ofte spørsmål ved om tidlig oppdagelse av metastaser bør bli viet større oppmerksomhet, generelt og ved kontroller. Vil tidlig oppdagelse av metastaser gi mulighet til mer effektiv handling? Vil jeg kunne leve lenger, dersom metastaser blir oppdaget på et tidligst mulig tidspunkt? 

Svaret er at det ikke er påvist, heller ikke i nyere studier, at omfattende og hyppige kontroller gir mulighet til bedre behandlingsresultat og forbedret overlevelse på lang sikt. Mange tenker at om man jevnlig blir undersøkt for metastaser, og dette ikke blir påvist, kan de legge bort sin utrygghet for en periode og dermed ha en bedre livskvalitet. 

Men på et eller annet tidspunkt oppstår spredningen, og det tar tid før det blir avslørt ved undersøkelser. Gjentatte utredninger uten at symptomer foreligger, vil kunne skape en slags falsk og kortvarig trygghet. Det er også et faktum at de aller fleste som blir behandlet for brystkreft ikke får metastaser  – de forblir friske. Vanlig praksis er at det blir startet en utredning, dersom man har symptomer på metastaser eller brystkreft-sykdommen i utgangspunktet har egenskaper som tilsier økt risiko for metastaser. 

Dersom det blir oppdaget metastaser til et organ, vil det bli gjort en grundig, generell undersøkelse for å kartlegge om spredning også finnes andre steder i kroppen. I de fleste tilfeller tas nye vevsprøver for å bekrefte eller avkrefte om det foreligger tilbakefall av sykdommen, avklare svulstens egenskaper og tilpasse behandling etter disse. Presis diagnostisering av metastaser er svært viktig for god og riktig behandling - brystkreftlege har ansvar for dette.

Hvordan utredes lokoregional spredning? 

Ved lokoregionalt tilbakefall  av brystkreft er det viktig å oppdage tilbakefallet tidligst mulig. Lokoregionalt tilbakefall innebærer gjenvekst av svulst i samme bryst, svulst i det andre brystet og/eller spredning til nærliggende lymfeknuter (armhule- og halsregionen). Kvinner oppfordres til selv å være oppmerksom på dette, og det blir undersøkt ved standardkontroller i etterkant av alle former for brystkreftbehandling. Lokoregionalt tilbakefall/spredning vil ha helbredelse, eventuelt langvarig sykdomskontroll som mål for behandling.

Henvisning

Dersom fastlegen mistenker metastaser eller lokoregional spredning skal pasienten straks bli henvist til pakkeforløp for brystkreft ved tidligere behandlingssted eller eventuelt ved nærmeste kirurgiske avdeling. 

Hvordan behandles metastaser?

Behandlingen av metastaser ansees som livslang og hensikten er å begrense sykdommens omfang, drive sykdomsutvikling tilbake, forlenge overlevelse, samt forebygge og lindre smerter og andre komplikasjoner. Når behandlingsmetoder blir vurdert, vil pasientens totale sykdomshistorie, alder, allmenntilstand og motivasjon være av betydning. Kreftlege og annet helsepersonell har et stort ansvar for å gi forståelig informasjon om omfang av metastaser, aktuelle behandlingsmetoder og hvilken effekt det er mulig å oppnå med disse, samt mulige bivirkninger og andre plager. På den måten kan den som er syk og eventuelt de nærmeste få ta del i valg og beslutninger på en god og forsvarlig måte. 

Viktige vurderinger ved valg av behandlingsmetoder:

  • Til hvilke organer har sykdommen spredt seg?
  • Hvilken brystkreftbehandling er gitt tidligere?
  • Er det realistisk å forvente at metastasene responderer på behandling?
  • Kreftsvulstens egenskaper.
  • Hvilke symptomer og plager har pasienten?  
  • Hvor mye vil den enkelte tåle av behandling? 
  • Foreligger det andre sykdommer enn kreftsykdommen som behandlingsmetoder kan virke inn på?
  • På hvilken måte vil pasienten være tjent med behandlingen? 
  • Vil behandlingen forlenge livet? 
  • Går sykdomsutviklingen raskt, slik at behandling som iverksettes bør ha raskest mulig effekt?
  • Er det realistisk at behandlingen vil begrense og/eller forebygge smerter og andre alvorlige komplikasjoner som svulstvevet kan medføre?  
  • Hvor store bivirkninger og plager forventes det at behandlingen gir? 
  • Er pasienten innstilt på å tåle de bivirkninger og plager behandlingen gir, for om mulig oppnå den effekten som er realistisk?

De behandlingsmetodene som gis ved metastatisk brystkreft, er til dels de samme som blir gitt når brystkreftdiagnosen for første gang blir stilt. Les Kreftforeningens informasjon om behandlingsmetoder og legemidler. 

Forskning og utvikling har bidratt til store fremskritt når det gjelder ulike legemidler og kombinasjoner av dem, og ofte foregår behandlingen i såkalte behandlingslinjer. Det betyr at man mottar et legemiddel eller en gruppe legemidler, og dersom dette etter en stund ikke lenger har effekt, går man over på neste gruppe eller type av legemidler. 

Legemidler: 

  • Cellegifter, i ulike kombinasjoner og eventuelt sammen med andre typer legemidler.
  • Hormonbehandling, dersom metastasen er hormonfølsom. Behandlingen gir færre og mindre alvorlige bivirkninger enn cellegifter. Hormonbehandling er ofte et førstevalg når metastaser oppstår dersom ikke rask effekt er påkrevd.
  • Målrettede legmidler, som tar sikte på å treffe egenskaper i den enkeltes svulst.  
  • Immunterapi, blir benyttet ved enkelte former for metastatisk brystkreft hvor kreftcellene må inneha bestemte egenskaper for å oppnå effekten.
  • Benresorpsjonshemmere, som styrker benhelsen ved skjelettmetastaser og som også har en krefthemmende effekt på andre organer.
  • Smertelindring er mulig å gi i form av tradisjonelle smertestillende medikamenter. Slik som tabletter, plaster, injeksjoner og smertepumper. De vanligste preparatene er paracetamol, ulike typer morfin og opiater. All behandling av metastasene vil for øvrig ha smertelindring som et viktig mål.


I tillegg har vi:

  • Kirurgi blir vurdert på individuelt grunnlag. 
  • Strålebehandling: Strålebehandling blir benyttet for å stoppe vekst av kreftsvulsten, forebygge benbrudd, samt lindre smerter og andre alvorlige komplikasjoner og særlig når metastaser til skjelettet foreligger. 

Bivirkninger og seneffekter ved behandling av metastaser

Akutte, behandlingsrelaterte bivirkninger er ganske like de man ser ved andre typer kreftbehandling slik som kvalme, smerter, ernæringsproblemer, fatigue eller utmattelse, infeksjonstendens, lav blodprosent og blødningstendens. Slike bivirkninger og seneffekter kan i mange tilfeller avhjelpes med støttebehandling. Det er derfor viktig at dette gis oppmerksomhet i møte med kreftlege og annet helsepersonell.

Kliniske studier

I forbindelse med behandling kan man bli invitert, anbefalt eller selv ha et ønske om å delta i kliniske studier hvor nye behandlingsmetoder blir prøvd ut. Kliniske studier kalles også for utprøvende behandling. Kreftforeningen har informasjon om deltakelse i kliniske studier. Egenskaper som alder, diagnose, behandlings- eller sykdomshistorie kan avgjøre om du er aktuell kandidat for å delta i en slik studie, og dersom du lurer på om det finnes kliniske studier hvor du kan delta, kan du ta dette opp med din behandlende lege. Norsk brystcancer gruppe (NBCG) har på sine hjemmesider en oversikt over studier som er åpne for inklusjon. Kreftregisteret driver også omfattende forskning, hvor noen studier omhandler brystkreft. Det finnes også tidlig-fase studier hvor helt nye behandlingsprinsipper prøves ut, og som  ofte er åpne for flere diagnosegrupper. Informasjon om slike studier kan finnes på phase1.no. 

Hva med annen behandling enn den som tilbys av offentlig, norsk helsevesen?

Norge er til tider sent ute når det gjelder å ta i bruk nye kreftlegemidler. En vesentlig årsak er omfattende prosesser hos Beslutningsforum, forum for innføring av nye metoder, samtidig som de er viktige for å regulere priser legemiddelfirmaene setter på ulike legemidler. Norge har likevel per i dag, med noen få unntak, tatt i bruk de fleste nye kreftmedisiner som er utviklet for behandling av brystkreft. 

Spørsmål som reises blant brystkreftrammede, særlig hvis sykdommen ikke lenger er mulig å kurere, er om det finnes annen behandling i Norge eller utlandet, som kunne hatt effekt og som per i dag ikke tilbys av det offentlige norske helsevesenet. 

Finnes det anerkjent behandling brystkreftspesialisten ville anbefalt, dersom denne var godkjent av Beslutningsforum til bruk i det offentlige helsevesenet?
 
Hvor kan man eventuelt få slik behandling, og hva vil den koste meg? Finnes behandlingen i Norge eller må jeg reise til utlandet? Dersom jeg må til utlandet, hvilke anerkjente klinikker tilbyr behandlingen?  Vårt aller viktigste råd i slike situasjoner er å søke råd hos behandlende kreftspesialist. 

 

Retten til fornyet vurdering

 

Etter henvisning fra fastlege kan du få vurdert din helsetilstand på nytt, såkalt fornyet vurdering eller second opinion. Kreftforeningen har informasjon om retten til fornyet vurdering. 

Fakta om omfang av metastatisk sykdom

  • Per i dag foreligger det ikke fullgod statistikk på hvor mange som får påvist metastatisk brystkreft, men det er antatt at det dreier seg om omtrent 600 tilfeller per år
  • De som dør av brystkreft, dør som følge av metastaser (fjernspredning, spredning til andre organer)
  • Metastaser oppstår hos de fleste i løpet av de første årene etter brystkreftdiagnosen første gang er stillet. For hormonfølsom brystkreft kan metastaser også oppstå senere, for eksempel ti år etter at diagnosen først ble satt

 

 

Ekspertpanelet

 

Ekspertpanelet er en ordning for personer med alvorlig, livsforkortende sykdom. For å bli vurdert av ekspertpanelet, skal all etablert behandling være påbegynt eller vurdert. Ekspertpanelet består av legespesialister med lang erfaring fra forskning, behandling av pasienter og med internasjonale nettverk. Panelet kan tilby en ny faglig vurdering og en trygghet for at all aktuell behandling er blitt gitt eller vurdert. De kan også gi konkrete råd om ytterligere behandling eller kliniske studier. Videre kan Ekspertpanelet bidra til at pasienter unngår å bruke tid og penger på behandling som ikke er nyttig eller som er potensielt skadelig. Behandlende sykehuslege kan i samråd med pasienten, henvende seg til Ekspertpanelet. 

 

Eksistensielle spørsmål og tanker 

Når vi blir rammet av alvorlig og livstruende sykdom vil betydningen av håp, tro, mening i livet, frykt for døden og kanskje hva som skjer etter døden, bli viktige. Spørsmål knyttet til «hvorfor meg» er også vanlige. Noen kan også av ulike grunner streve med skyldfølelse. 

I slike spørsmål er helsepersonell med god innsikt nyttige samtalepartnere, i tillegg er også prester, diakoner og samtalepartnere fra ulike tros- og livssynssamfunn gode å snakke med. 

Ventesorg betegner sorg, tanker og følelser i tiden fra man vet at noen skal dø og fram til døden inntreffer - det er en følelse av tap før selve døden oppstår. Den har blitt beskrevet som en «normal prosess», men livet er langt ifra normalt hvis du går igjennom den. 

 

Hjelp og støtte

 

Når metastaser oppstår, endrer livet seg for både den som er syk og de nærmeste, og det vil ofte være behov for hjelp og støtte nær hjemmet. Instanser man kan få hjelp fra i tillegg til kreftlege, er:

  • Fastlege
  • Kommunal kreftkoordinator, les Kreftforeningens informasjon og fylkesvise oversikt
  • Kommunal kreftsykepleier/psykiatrisk sykepleier
  • Hospice og lindrende team som finnes ved sykehus og i kommuner
  • Kommunale pleie- og omsorgstilbud
  • Frivillige organisasjoner slik som Fransiskushjelpen i Oslo/Akershus
  • Brystkreftforeningens og Kreftforeningens lokale tilbud
  • Kommunale frivillighetssentraler
  • Jurist og sosionom

LES MER OM TRiPPEL-NEGATIV BRYSTKREFT 

Kilder: Kreftregisteret, Kreftforeningen, Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft: nbcg.no